SteinbruddForfatter: Harald DuklætHespriholmen med store groper etter uttak av grønnstein. Landhevingen gjør at bruddene har hevet seg godt over havnivået siden driften opphørte. Foto: Ann Steindal.Steinaldermenneskene hadde flere lokale steinbrudd der de skaffet seg råmateriale til økser, kniver, pilspisser, skraper m.m. På Hespriholmen i Bømlo ble det i stor skala brutt grønnstein til steinøkser. Driften varte i flere tusen år. (Ca. 7500 – 1800 f.Kr.).
Hammersteiner, dels med skaftfure, er funnet ved gruver og steinbrudd verden over. Slag mot fjellet med tunge steiner og steinklubber var noe av bryteteknikken. Kullrester, som i dag kan brukes til datering, viser at de også brukte fyrsetting. Deretter kunne kiler av bein, tre og bergfliser brukes sammen med steinklubber for å åpne bergsprekkene slik at biter av fjellet kunne plukkes ut. Denne kaldkilingsteknikken ble mer effektiv da metallene bronse og senere jern kom i bruk.
Harde bergarter, slik som granitt, kunne spaltes ved at de boret eller hugde ut flere hull langs ei linje. I hullene ble det slått ned tørre trekiler som så ble fuktet med vann. Sprengkraften som da oppsto var nok til at fjellet sprakk.
|