mandag, 18.02.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
       

Ord og uttrykk

Forfatter: Snorre Tessem

Siemens kontaktlokomotiv med Granbyvogner. Foto: M. Knoph, utlånt av Foreningen Gamle Steinkjer.

I gruveyrket, som i andre industrier, finner vi spesielle ord og uttrykk som er særegne. Gruvedriften med sin tradisjon har et rikt utvalg av uvanlige ord for uinnvidde. Bedriftavisen SALVA presenterte i nr. 3/høsten 1970 og nr. 4/julen 1970 en del slike uttrykk i håp om at det ville interessere de av leserne som fant gruvepraten noe uforstående. Redaktøren antok at det fantes langt flere ord enn de som her ble gjengitt.
Selv om gruva nå er stengt, vil slike gruveuttrykk bidra til å leve videre i vårt minne om gruvedriften ved Fosdalens Bergverk A/S i Malm.

Artiklene i SALVA er digitalisert og bearbeidet for nett av Frank Christiansen og Harald Duklæt.

Airmover (ventilator): Rør-/traktformet utrustning som med trykkluft og ejektorprinsippet setter luften i sirkulasjon. Brukes til lokal ventilasjon i for eksempel ortdrift.
Alimak: (se stigortheis): Trykkluft- eller elektrisk drevet arbeidsplattform for stigorter med stålgeideføring.
Anrikning: Separering (oppredning) av gråberg og malm samt oppkonsentrering av malmmineraler.
Ammoniumnitrat: Kjemisk forbindelse (NH4NO3). Ammoniumnitrat sammen med 5,5 % tilblandet fyringsolje brukes som sprengstoff (AN-sprengstoff). Ammoniumnitrat brukes som kunstgjødsel. I gruva kalles AN-sprengstoff for frau.
Ansett: Arbeidsoppgave.
Arbing: Med meisel eller bor avrettet flate som anleggsflate for stempel (se S) eller annen understøttelse.
Autogenmølle: Mølle (kvern) for nedmaling av råmalmen. Malmstein, gråberg og subbus vil med slag, gnidning og med gjensidig innvirkning nedmales til ønsket finhet for anriktningen.
Avbygging: Sprenging og utkjøring av malm i produksjonsøyemed.
Avbøyningsskive: (se brekkskive). Tauskive som benyttes ved retnings- (vinkel) forandring av ståltau.
Avgang: Avfallet; gråberget fra oppredningsprosessen (anrikningen).
Avlenking: Et borehulls avvikelse fra en planlagt retning.
Avmåling: Avstand fra oppgiv (se O) til det punkt arbeidet (akkorden) er kommet ved slutten av en periode, dvs. summen av oppgiv og antall meter inndrift.
Batterilok: Elektrisk drevet gruvelokomotiv som har et stort blyakkumulatorbatteri som energi- (strøm) kilde. Batteriet lades opp vha. likeretter.
Bergart: En bestemt, definert, steinart som har en spesiell struktur (egenart) og sammensetning av mineraler.
Bergfeste: Gjensatte malmpartier for understøttelse av hengen (se H).
Bergmester: Embetsmann som steller med de saker som faller inn under de plikter og forordninger bergverksloven fastsetter.
Bergverksinspektør: Spesialinspektør for arbeidervern og sikkerhet innen bergverk- og anleggsektoren.
Bergtrykk: Det trykk som eksisterer og kan måles nede i gruver og tunneler. Trykket skyldes i første rekke vekten av overliggende fjell, men kan også i form av gjenværende spenninger henge sammen med tidligere tiders fjellfoldninger og liknende uroligheter.
Betongsprøyting: Benyttes for sikring av dårlige fjellpartier. Betongen blåses (sprøytes) på fjellet hvor det fester seg og herdner.
Bindhake: I fasong liknende festemiddel som en ubrukt stift til stiftemaskin. Benyttes for festing av tømmer og planker ved byggverk under jord.
”Bjønne”: (se påleggs-skyting). Knusing av større stein vha. sprengstoff.
Blokk: a) Stor stein eller malmklump. b) Stor trinse eller talje.
Bokkort: En med tømmer eller gamle skinner helt innbygd ort for passering av rasfarlige og dårlige partier.
Bom: a) Trommel for oppspoling av ståltau b) Løse steinblokker eller flak i ellers løst fjell. Tilkjennegis ved en hul lyd ved slag.
Borkrone: Løstagbart stålstykke påsatt stenger (bordstål) for boring i fjell.
Bornakke: Den delen av borstålet som stemplet i bormaskinen slår, og som dermed overfører slagenergien til borstålet og borkronen.
Borsliping: (se kvessing). Sliping, pressing, av ovennevnte borkrone, dvs. hårdmetallskjærene.
Breksje: Knusingssone i fjell som skyldes at bergtrykket eller spenningene har oversteget bruddstyrken, holdfastheten i bergarten. Jordskjelv og fjellfolding kan forårsake breksjedannelse.
Brekksive: Se avbøyningsskive.
Bremsebane: Skinnelagt, nedangående transportvei.
Brett, Malmbrett: (se fyllbrett). Støvbrettformet fat for opplasting, håndlasting, av malm.
Bro: Gang- og kjørebane over orter og synker, oftest med mulighet for omlasting av malm (gods) fra for eksempel ort til synkvogn.
Bunnskive: Første skive som åpnes (brytes) ved magasinbryting. En skive er den horisontale malmplate som bores og skytes ut.
Bryting: Boring og sprenging av malm.
Cavo: Typebetegnelse på en gummihjulsgående lastemaskin. Lastemaskinen laster og transporterer malmen til silo (styrtsjakt).
Carlssonsblokk: (se stuffblokk). Spesiell tauskivekonstruksjon.
Chute: Tapning, trakt.
Dagbergart: Bergart som finnes i dagen.
Dagen: Jordoverflate, dvs. det motsatte av under jord. Der man har dagslys.
Dagsing: ”Polemas”. Forskjellig og tilfeldig arbeid.
Diamantboring: Boring i fjell med borkrone som har små diamanter til skjæring i stedet for hardmetall.
Diamantborkjerne: Sylinderformet steinprøve som fåes ved diamantboring (se D).
Dip: Spesialutformet stålbjelke. Profilet er som en liggende H.
Dogg: Grove spiker for befestigelse av skinner, også kalt skinnespiker.
Doggfeisel: Hammer, liten spesialformet slegge, for innslåing av dog.
Doggspett: Brekkjern for opptaking av dog.
Dosere: Svinging eller avskråning av for eksempel vismur (se V). Dvs. muren avtar i bredde fra ligg til heng.
Dragline: Trekkline på skrapespill eller transportwinsje.
Drive: Foreta boring, lading og skyting samt opplasting i ort eller synk.
Dypbergart: Bergart som finnes dypere ned i jorden.
”Engelskmann”: Oppadrettet borhull.
Ekspansjonsbolt: Bolt for sikring av dårlig fjell hvor en ekspanderende konisk hylse er feste (forankring).
Erts: Malmførende bergart.
Eruptivbergart: Bergart oppstått ved erupsjon, dvs. flytende masse som er trengt fram fra jordens indre.
Etasje: Nivå i gruva.
Fall: Den vinkel skifrige (lagdelte) bergarter har i forhold til horisonten.
Faring: Gangvei med eller uten stiger.
Faringstid: Tid for transport, gang, til og fra arbeidssted.
Feisel: a) Enpikker, hammer med kort skaft for enmannsboring b) Postfeisel, hammer med langt skaft for tomannsboring.
Feltort: Horisontalgående ort (se O) som følger malmens svingninger.
Feltheng: Øvre begrensning av malmlinjalen, malmhorisonten.
Feltligg: Nedre begrensning av malmlinjalen.
Feltstupning: Den vinkel malmlinjalen har i forhold til horisontalen (vannrett stilling).
Fenghette: (”Feng”). Kapsel med kraftig sprengstoff som med tjærelunte eller elektrisk tenning lett antenner hovedladningen, sprengstoffet.
Filter: Filtrering, dvs. å skillefast stoff fra væske eller stoff. Et filter er en finmasket duk eller annet stoff som kan holde igjen de faste partikler.
Fleksur: (geol.). En avbøyning av en lagdelt eller markert linjeaktig bergart.
Flotasjon: Skilling av malm og gråberg i vann ved å utnytte de forskjellige mineralers ulike tiltrekning til luft (gassblærer) i flotasjonskar. Ved tilsats av kjemikalier flyter malmkornene opp til overflaten hvor de avskummes.
Folding: Bøyning, folding av bergartene.
Forbygging: Gjenbygging mot farlige partier, sikring av rom og arbeidssted, forstøtning av usikre partier vha. tømmer og plank.
Fordring: Transport av stein, malm, materiell osv.
Forekomst: En i naturen (i fjell) anrikning av økonomisk drivbare materialer.
Forkastning: (geol.) Oppbrekning og forskyvning av bergart grunnet for eksempel jordskjelv.
Forsager: Borehull med sprengstoff som pga. en eller annen feil ikke har detonert (eksplodert).
Forsetning: Avstand fra et borehull til en fri bergflate.
Forstikker: Beholder for avvanning av pulp (pulp: blanding av finmalte mineraler og vann). Fjerning av en del av vannet.
Fothake: Forankringsbolt av jern.
Fyllbrett: (se brett).
Fyllhammer: Nebbformet graveredskap satt på et treskaft.
Fylling: Systematisk plassering av overflødig gråberg.
Fyllkasse: ”Styrt”: Silo for malm, ev. gråberg.
Gangbergart: (geol.). Spesiell bergart i en lagdeling.
Gassmåling: Måling av gasskonsentrasjon for eksempel etter skyting. Konsentrasjonen skal ikke overstige fastsatte grenseverdier.
Geider: Styreskinner av jern eller tre.
Geit: Liten gruvevogn.
Geofysikk: Læren om de fysiske forhold i jorden og dens omgivelser (omfatter så vel geologi, som geografi, astronomi, geodesi og meteorologi ved siden av oseanografi).
Genesis: (geol.). Opprinnelse, opphav, utspring, tilblivelse i geologien: Bergarter og malmens tilblivelse.
Geologi: Vitenskapen om jordens sammensetning, bygning, tilblivelse og de forandringer den har gjennomgått og gjennomgår.
Gjennomslag: a) Åpning mellom to gruverom ev. orter. b) Siste salve (se S) før det oppnås åpning mellom for eksempel to motgående orter.
Granbyvogn: Spesiell type skinnegående vogn for transport av malm eller gråberg.
Grovknuser: Maskin for nedknusing av store malm- eller gråbergsteiner.
Grunnstoll: Hovedort som har en åpning mot dagoverflaten. Tunnel: Har to åpninger mot dagen. Stoll: Har en åpning mot dagen. Ort: Har ingen åpning mot dagen.
Gruvebygger: Spesialist i arbeider under jord (forbygging, sikringsarbeid).
Gruvejeep: Elektrisk skinnegående kjøretøy for person- og mindre mineraltransport i grunnstollen.
Gruvemåling: Innmåling og utsetting av retninger, høyder, arealer og inntegning på gruvekart alt som drives av orter, stigorter, sjakt osv.
”Gubbe”: Sprengstoffpatron. Leveres i forskjellige tykkelser og lengder.
Heng: a) Taket i et gruverom. b) Gråbergheng: Gråberglaget over malmgangen.
Henbolting: Forsterkning av hengen ved befestigelse av jernstenger (1,5 m og 2 m hengbolter) i borehull for å hindre ras.
Hengrensk: Nedtaking av løs stein og blokker fra heng og sider.
Hengveggsmalm: En smal udrivbar malmgang syd for hovedmalmen.
”Hjelper”: a) Håndlanger for erfaren gruvearbeider. b) Navn på spesielle borehull i ort- og synkdrivingen.
Hjullaster: Stor hjulgående lastemaskin med lasteskuff.
Impregnasjon: Bergart med finfordelte malmmineraler i en annen grunnmasse. Grunnmassen kan være en annen malmtype eller gråberg.
Inndrift: Framdriften, dvs. utsprengt antall meter i forhold til et fastlagt punkt ved for eksempel et antall salver (se S) i ort.
Ka: Hus over gruveåpning.
Kasteblokk: Spesiallaget tauskive.
Kibb: Spesiallaget malmvogn eller malmbeholder for malmheising (transport) i sjakter.
Kibolt: Spesiell stålbolt for sikring av fjell. Bolten har en sliss for inndrivning av kile. Kilen gjør bolten konisk ved inndrivning i borehullet.
Kis: Svovelførende malmmineral. Svovelkis: FeS2. S: Svovel. Magnetkis: Fe1-xS. Fe: Jern.
Kilskroting: Skroting: Nedtaking, rensking av dårlig fjell og løs stein. Skrotingen foregår vha. kiler (inndrives i sprekker).
Kjettinggardin: Stengsel eller varslingsanordning foran åpninger og lignende.
Kjerring: Flere trestempler som surres sammen vha. ståltråd.
Kjøretråd: Strømførende kobberledning for elektriske gruvelokomotiv, som for trikk.
Klør: Sperrehaker som heisekurv i sjakter settes på ved inn- og utkjøring av vogner, kibber.
Klinometer: Gradskive, vinkelmåler for måling eller utstikking av fallvinkler.
Kolonne: (se søyle). Trykkluftoperert stativ for montering av boremaskiner. Kan sammenlines med et stempel.
Kontaktlokomotiv: Elektrisk drevet gruvelokomotiv som får strømtilførselen fra kjøretråden (se K).
”Knall”: (se fenghette).
Knemater: Stativ for bergboremaskiner.
Knot: Malm- eller gråbergklumper i løftestørrelse (løftestein).
Knøl: Framstikkende gråberg i malmgangen.
Krafse: (se fyllhammer).
Kondisjonering: Blandekar for pulp (vann + malmpartikler) og kjemikalier.
Kulemølle: Mølle (kvern) for nedmaling av råmalmen vha. tilsats av stålkuler som malelegemer.
Kutt: De borehullene som først avfyres for å gi en åpning i ”stuffen” (se S) for den etterfølgende skyting.
Ladd: Hodepine pga berøring av sprengstoff som inneholder nitroglysering eller ved innånding av skytegassen.
Lading: Plassering av sprengstoff og tennmidler i borehullene.
Ladeapparat: Apparat for innføring av sprengstoffet i borrehullet vha. trykkluft.
Ladestokk: Trekjepp for innføring av sprengstoffgubber i borrehull.
Lask: Kile i forbindelse, sammenføyning, søm, skjøt, flatt skjøtestykke av tre eller jern som forbinder to sammenstøtende bjelker eller skinnenender.
Ligg: a) ”Gulvet” i gruverommene, b) malmens undre grense mot gråberget.
Liggpall: Den skjæring (gråbergkant) som framkommer i og med at en ort drives bevisst et stykke inn i liggen.
Line: ”Wire”; ståltau.
Linjal/malmlinjal: Malmblokken er langstrakt, formet som en linjal.
Lomp: Arbeidsklær.
Lufttapning: Luke med trykkluftdrevne sylindere for lasting av malm fra silo.
Luftlok: Lokomotiv med trykkluftbeholder for drift.
Luftspill: (Haspel). Heise- løfteinnretning.
Lunte: Inntvunnet kruttstreng som ved antenning bringer fenghette og sprengstoff til detonasjon.
Lynitt: Sprengstoff.
Lynvarsler: Instrument for registrering og varsling av torden og lyn.
Magasin: Magasinbrytingen benytter det utsprengte rom som midlertidig magasin, silo (beholder) for den løssprengte malmen.
Magma: (geol.) Glødflytende silikatsmeltemasse i jordskorpens dypere deler.
Magnetitt: Jernmineral Fe3O4, Fe = jern, O = Oksygen. Magnetitt er magnetisk.
Magnetkis: (Se kis).
Magnetometer: Et instrument til måling av magnetisk feltstyrke. Benyttes bl.a. til påvisning av jernmalm.
Malm: Bergart hvor økonomiske tunge metaller er anriket.
Malreserve: Den malmmengde en gruvedrift til enhver tid har som reserve for bryting.
Malmsone: Den sone, horisont, eller områdebegrensning hvor malmen finnes.
Manchalok: Mindre amerikansk type av batterilok.
Mating: Tilføring av gods, råmalm til transportbånd, mølle, knuser osv.
Mektighet: Den tykkelse en malmgang eller lagdelt bergart har. Måles normalt på sidebegrensingene.
Mellomort: Ort eller orter som drives mellom hovednivåer (hovedort, se for eksempel etasjeorter).
Metamorf: (geol.) Om bergarter som er forvandlet under innvirkning av høyt trykk og som regel også høy temperatur.
Mineral: Latinsk betegnelse for alle de grunnstoffer eller kjemiske forbindelser som opptrer selvstendig i jordskorpen.
Minérer: Gruvearbeider som borer, lader og skyter.
Motvekt: Vektlodd som benyttes som tilleggslast for stramning av transportbånd og for eksempel som motgående belastning ved enkel oppheising med koepespill (se K).
Mottaker: Person (gruvearbeider) som foretar inn- og utkjøring av malmvogner og kibber ved heising.
Mundloch: Gruveinngang.
Muting: Melding til bergmester om funn av malmforekomster.
Myrmalm: Jern som utvinnes av jernholdig myr.
Nisje: Kammeraktig utvidelse av ortprofilet for plassering av utstyr og skraperheiser.
Nokk: Liten trykkluftdrevet entromlet heis.
Ohmmeter: Apparat til måling av elektrisk motstand.
Ombruddsort: Ort, tverrslag, som ved passering av synker svinges vekk fra malmsonen.
Oppfaring: Klargjøring for produksjon vha. ort, synk, port og nisje.
Oppgiv: a) Borehull eller annet fastlagt punkt hvorfra oppmåling en akkord tas. b) Avstand fra for eksempel borehullet (oppgiven) til det sted arbeidet starter.
Oppredning: (Se anrikning).
Ort: Gruvegang uten direkte åpning mot dagoverflaten.
Ortsalve: Skyting av borrehullene i ort ved inndrivning av denne.
Overskyvning: (geol.) Relativ overlapping eller forskyvning av ellers sammenhengende lag i bergarter. Dette skyldes fjellfolding og jordskjelv.
Pallbryting: Nedadrettet boring og skyting av disse skivevis eller grøftformig.
Pantograf: Fjærbelastet eller leddet stagkonstruksjon (parallellogramforming) for strømuttak fra kjøretråd.
Patron: (se ”gubbe”).
Pens: (se veksel).
Petrografi: Læren om bergartene.
Pil: Detonasjon av sprengstoffet i borrehullet uten at berget brytes.
Pilar: Bergfeste eller søyle for oppstøtting av hengen.
Pilarbryting: Bryting eller boring og skyting av bergfester.
Pilsalve: ”Gamp” eller mislykket salve (se S).
”Pikke”: (se feisel).
Port: Kort stigort (se S) fra feltorten (se F) mot produksjonsstedet (strossen).
Pressluft: Trykkluft.
Probering: (se prøvetaking).
Profil: Tverr- eller lengdesnitt av tegning, en ort, et lengdesnitt av gruve.
Props: Rundt tømmer som brukes til stempler.
Prøvetaking: Uttaking av malm, pulp, sligprodukt for kjemisk analyse.
Pulk: Slede av metall for forskjellige transportformål.
Pulver: Sprengstoff, ammunisjon, bergkrutt.
Pute: Planke eller tømmerstokk som ved forankring til bergveggen tjener som ”spikerslag” og underlag for videre bygging.
Påhugg: De første ortsalver (begynnende arbeid) for ortdrift, sjaktsenkning.
Påleggsskyting: Plassering og skyting av sprengstoff på større steinblokker for knusing og deling.
Reagens: Kjemisk stoff som tilsettes for flotasjonen, for eksempel skummdannende olje. Pineol: furuolje.
Returline: Ved framskraping av malm benyttes to-tromlete skrapespill (haspler). Den ene trommel for trekklinen, den andre for tilbaketrekkingen, returlinjen.
Rist: En slags ”sil” for å skille store og små stein.
Räls: Jernbaneskinne.
Røsting: Oksydasjon av svovel eller magnetkis som skjer ved åpen varmeavgivelse. Dermed frigis dvs. brennes svovelet og jern og andre metaller blir tilbake.
Råmalm: Malmen slik den kommer fra gruva.
Saks: En av tømmer eller gamle skinner spesielt oppsatt forstøtning i ort eller synk.
Salve: Tenning og skyting av et bestemt antall plasserte borehull i en ort eller synk.
Sediment: (geol.). Bunnfall, avleiring. Sedimentær bergart som er dannet ved avleiring.
Shuttledumper: Motordrevet, spesiallaget malmvogn.
Sidebergarter: De bergarter som finnes på sidene (heng og liggsidene) av malmen.
Silikat: Kiselforbindelse. Kisel: Et grunnstoff som tilhører metalloidene og som danner en av hovedbestanddelene av jordskorpen.
Silikose: Lungesykdom som skyldes innånding av støvpartikler inneholdende kisel.
Silo: Magasin, beholder for lagring av malm.
Sikkerhetsbelte: Spesialbelte for sikring av personer som arbeider på stillas i sjakter og hvor fall kan være farlig.
Sikkerhetsblokk: Sikkerhetsanordning med samme misjon som sikkerhetsbelte.
Sikringsmenn: Gruvearbeidere som sikkerhetsmessig kontrollerer gruveganger, sjakt og faringer.
Sikt: Anretning med stålduk eller staver for å skille større og mindre gods, for eksempel skille sand og stein.
Sjakkel: Hesteskoformet bøyle av rundstål med hull for gjennomgående gjenget bolt i endene. Benyttes bl.a. ved befestigelse av kjetting- eller ståltauender.
Sjakt: Viktig, større skinnelagt transportbane ved skrått fall eller utstyrt med heisekurver med geider (se G) i loddsjakter. Starter i dagen.
Skeide: Plukke ut eller skille gråberg og malm, ofte hånd for hånd.
Skifrighet: Lagdeling i bergarter, for eksempel takskifer.
Skip: Skinnegående eller geidestyrt vogn/heiskurv for malmtransport i sjakt eller synk.
Skinnepresse: Redskap for bukking eller bøying av skinner.
Skiveavstand: Avstand mellom to orter som begrenser et bestemt brytningsareal.
Skivebryting: Brytingsmetode hvor malmlinjalen, forekomsten, inndeles med skiveorter for å få et ønsket brytingsareal, skive, fra hver ort.
Skiveort: De orter som inndeler brytingsarealer (se ovenfor).
Skjerping: Lete malm ved graving i løsmasse ned til fast fjell, eller sprening av overflatefjell ned til evenetuelt malmførende bergarter.
Skraper: Skrapespill; elektrisk eller trykkluftdrevet heis med fremskraping av malm eller gråberg.
Skrapefeste: Forankring av stuffblokk; lineskive for skrapespill.
Skrapeskje: (Skrapsko). Trauformet jernskrape med ståltenner som vha. skrapeheisen og ståltauet graver frem malmen.
Skoplaster: Skinne- eller gummihjulsgående lastemaskin som vha. en skje, skuffe eller skop laster malm eller gråberg til vogn.
Skrote: Bryte ned løse stein eller malmblokker fra ortsider og tak.
Skrotespett: Spesialformet jernspett for å skrote med.
Skrotekil: Jernkile som brukes for nedkiling av vanskelige blokker (skroting).
Skråm (skråme): Begynnelsesfasen i hullboring med bergboremaskin og hardmetallbor, forsiktig boring inntil man får skikkelig feste for boren på den ujevne bergflaten.
Skytebas: Ansvarlig spesialist i behandling av sprengstoff og lading og avfyring av større salver.
Skyting: Lading og avfyring av sprengstoff.
Skytegass: (CO, NO2). De gasser som dannes ved detonasjon og forbrenning av sprengstoff.
Skyteledning: Elektrisk ledning som benyttes for elektrisk tenning av sprengstoff (elektriske tennkapsler).
Slaner: Langsgående boks, tømmer, i skråsjakter for befestigelse av skinner i stedet for slipers (se S).
Sleport: Ort drevet på skrå.
Slepsynk: En synk som er drevet på skrå ovenfra.
Slig: Konsentrat i pulverform av jernmalm, svovel eller kobberkis.
Slighund: Selvtippende, skinnegående vogn for utfrakt av slig (se S) fra oppredningsverket til sliglageret.
Sliper: (eng.: sleeper). Sville; kraftig treplanke som skinnene festes til.
Stempel: Er av tre, betong eller stål, og reises som regel mellom heng og ligg for oppstøtting.
Stigebro: Avstigningsbro eller repos (vende- eller hvilebro) i stigefaring.
Stigort: Ort med svak til loddrett stigning.
Stikk: Oppsprekking av bergarten i en eller flere retninger.
Stillas: Oppbygget arbeidsplatt.
”Stjälpsugga”: Tippeapparat for kibb som vender denne og tømmer malmlasten.
Stoll: Gruvegang med en åpning i dagen.
Stoper: Spesiell trykkluftdrevet bergboremaskin.
Strosse: a) Arbeidssted hvor malmen brytes. b) Bore og skyte ut malmen.
Strøk: Den (kompassretning/horisontale) retningslinje en malmbegrensning har geografisk.
Stuff: a) Prøvestykke av stein eller malm. b) Endepunkt i ort eller øvre malmvegg i en strosse.
Stykkmalm: Sjeiding av rikmalm som ikke trenger anrikningsprosess. Foreligger i stykker av knyttneve- eller hodestørrelse.
Styrsjakt: Silo i fjell for malm eller gråberg hvor for eksempel malmen styrtes til lavereliggende nivå for uttapping og videretransport.
Støvelskaft: Delvis mislykket skyting i det noe av sprengstoffet kastes ut ved eksplosjonen, eller pga. ufullstendig lading slik at noe av hullet blir stående igjen.
Subus (subbus): Finknust eller finmalt gods.
Søye: (Se kolonne).
Sump: a) Blanding av småstein, steinmel og vann fra hullboringen. b) Kum for oppsamling av gruvevann (punpesump).
Svovelkis: Jern-svovelforbindelse; FeS2.
Sying: Sammenbinding av løse partier i hengen vha. gamle ståltau som faststøpes i borehull.
Synk: Skrått eller loddrett gående gruvebane som ikke munner ut i dagen.
Synktønne: Tønneformet stålbeholder for transport i synker.
Såle: Gulv (bunn) i ort, skråsjakt, skråstigort eller strosser.
Tapning: a) Tømming av beholder, silo eller styrsjakt. b) Konstruksjon med tilhørende ofte trykkluftoperert luke for styrtsjakt.
Tappglugger: Tverrslag; åpninger til magasinstrosser for uttapning av malm.
Tektonikk: Læren om jordens oppbygning og struktur, og om de bevegelser som bergartene har vært utsatt for.
Tennapparat: Apparat som gir den elektriske impuls for tenning av sprengstoff ved elektrisk skyting.
Tennmidler: Kraftig, konsentrert sprengstoff som brukes for antenning av selve sprengstoffet.
Thermalitelunte (tennlunte): Hurtigbrennende lunte som brukes for antenning av hovedlunte på vanskelig tigjengelige steder og når mange ladninger skal tennes.
Tipp: Sted hvor godset (brutt malm eller gråberg) tippes.
Tippeapparat: Forskjellige konstruksjoner for tømming av vogner, skipper og lignende.
Tilredning: Forberedelse og fullføring av nødvendige anlegg før malmproduksjonen kan ta til.
Transportbelte: Endeløst gummibånd som løper på ruller for transport av gods.
Trolleyphone: Kommunikasjonssystem (telefonsystem) som brukes i forbindelse med kjøretrådsanlegg i gruva (som for trikker).
Trommelsikt: Trommelformet sikt av ståltråduk.
Tunnel: Gruvebane (vanligst i vei- og jernbanebygging) med to åpninger mot dagen.
Tverrslag: Ort på heng- eller liggsiden av malmgangen.
Utgående: Malm som kommer helt opp i dagen.
Vakuumfilter: Filtrering; utskilling av faste partikler fra væske vha. vakuum. (Det benyttes stoffduk).
Varkubbe: Trestempel hengforstøtning. Gir forvarsel ved stor påkjenning og eventuell fare for ras.
Vaskeri: Oppredningsanlegg.
Vegghull: Borehull i vegger for strossing.
Veksel: Gearkasse; konstruksjon med tannhjul for kraftoverføringer fra motorer og roterende akslinger.
Vernearbeid: Arbeid for å bedre sikkerhet og vernebevissthet.
Verneutstyr: Utstyr for sikring mot ulykker, for eksempel hjelm, hansker, hørselsvern og lignende.
Vibrasjonsmater: Fremmating av gods, malm og lignende vha. vibrering av renne og lignende.
Vibrasjonssikt: Beveging av sikt ved vibrasjon.
Vifte: Transportmiddel for luft, ventilasjon vha. propell for skovlehjul, for eksempel vifte på bilmotor eller kjøkkenvifte.
Vismur: Mur lagt opp av større skifer eller gråbergheller for oppstøtting av hengen, og for oppdemming av fyllberg (småfallent gråberg).
Vognsett: Tog med flere vogner.
Værveksling: Ventilasjon; tilførsel av friskluft og bortføring av støv- og gassfylt gruveluft.