mandag, 27.09.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Organiseringen av Arbeidstjenesten

Forfattar: Bodil Østerås

«Sveit fra Arbeidstjenesten presenterer spade» da Quisling ankommer Fornebu flyplass etter statsbesøket i Berlin i februar 1942. Axel H. Stang med hvit lue. Foto Riksarkivet.

AT fikk en organisasjonsform som bygde på det militære. Under departementet for arbeidstjeneste og idrett, og direkte under Arbeidstjenestens ledelse var det seks arbeidsdistrikter i landet. Distriktene hadde egne staber og ble ledet av en distriktssjef med brigadeførers rang. Under hvert distrikt var det tre eller fire fylkinger som ble ledet av en fylkingsfører. I hver fylking var det flere sveiter. En sveit tilsvarte en leir. Sveitene utgjorde normalt tre tropper à 45 mann. Hver tropp besto normalt av tre lag à 15 mann. Laget var dermed den minste enheten innen Arbeidstjenesten. Sveitene var under ledelse av en sveitfører og hadde en total styrke, inkludert befal, på rundt 160 mann.

Fra 27. mai 1941 ble det gitt anledning til å tvangsutskrive folk til jordbruk- og skogbruksarbeid. Ennå var likevel ikke AT å betrakte som en organisasjon innen NS, men NS la seg mere og mere opp i det som foregikk. Den 25. mars 1943 kom Lov om Norges arbeidstjeneste: «For å styrke solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge landet, skal all frisk ungdom gjøre arbeidstjeneste». Det skulle være et slags privilegium å få lov å tjene landet på denne måten. Ønske om å drive arbeid til gagn for landet kunne nok deles av folk på begge sider. Problemet oppsto først når man skulle fastsette i praksis hva dette arbeidet faktisk skulle bestå i.

Tanken om å omdanne Arbeidstjenesten til militære formål hadde lenge eksistert i NS. Allerede få dager etter innovasjonen i 1940 kunne man registrere slike tanker på partihold. Det ble etter hvert forlangt at befalet ved AT-leire skulle gjøre nazihilsen og arbeidsoppgavene fikk et stadig sterkere militært preg. Som soldatene bar sitt gevær hadde også AT spadene på skulderen, og mens soldatene pusset sine våpen, var det naturlig for AT å holde orden på sine spader.

Planene om å bruke norsk ungdom i tysk krigstjeneste utvikla seg sterkt i perioden 1943-44. Strømmen av frivillige til korstoget mot bolsjevikene var i ferd med å tørke ut. Hitler tok til å mangle det meste, deriblant soldater. Mannskaper måtte rekrutteres. En av strategiene man forsøkte seg på, var å gå veien om en ikke-militær, og på papiret ikke nazistisk organisasjon, nemlig Arbeidstjenesten.

Arbeidstjenesten
Administrasjonsrådet
Axel H. Stang
Organiseringen av Arbeidstjenesten
Motstandsarbeidet mot AT tar til
Motstandsbevegelsen
AT-jentene på Mære
Kvinnelig arbeidstjeneste
- AT-leiren på Hamrum 1
- AT-leiren på Hamrum 2
- AT leiren på Hamrum 3
AT etter krigen