søndag, 26.09.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Motstandsbevegelsen

Forfattar: Bodil Østerås

Blå plakett på VG-huset i Akersgata 55 i Oslo, til minne om sprengningen av Arbeidskontoret 18. mai 1944. Utstyr til innkalling til Arbeidstjenesten ble da ødelagt. Foto Chris Nyborg, Creative Commons

Å hindre registrering var fremdeles heimefrontens hovedsak. I mai og juni 1944 ble flere Arbeidsmobiliseringskontor og hullkortmaskiner sprengt i luften. Bare 300 ungdommer av de tre årskullene ble registrert. Utskrivingen hadde slått feil for NS og okkupasjonsmakten.

Men hvor skulle alle som unngikk Arbeidstjenesten gjøre av seg? Motstandsbevegelsen opprettet en egen AT-komité med kontakt til Milorgs ledelse. I tillegg ble det dannet et forsyningsutvalg for å kunne ta seg av dem som ikke fulgte innkallingsordre. En utvei var Sverige. Der var arbeidet med å organisere baser der Milorg-jegere kunne få trening og instruksjon allerede i gang. Parallelt med dette ble det opprettet mindre celler lokalt, som skulle ha samme funksjon. Dette ble spiren til det velkjente begrepet «gutta på skauen».

Nøyaktig når planen om mobilisering av norsk ungdom ble skrinlagt for godt, er litt usikkert, men utpå høsten 1944 ble det ganske stille omkring saken. Stalingrad var for lengst passert, nå gjaldt det selve Tyskland.

Arbeidstjenesten
Administrasjonsrådet
Axel H. Stang
Organiseringen av Arbeidstjenesten
Motstandsarbeidet mot AT tar til
Motstandsbevegelsen
AT-jentene på Mære
Kvinnelig arbeidstjeneste
- AT-leiren på Hamrum 1
- AT-leiren på Hamrum 2
- AT leiren på Hamrum 3
AT etter krigen