Forrige

Neste

FOLKET - SLEKTA

Gammel familie. Foto: Privat eie.

Hans hette den mannen som sist hadde brukt gården einbølt og udelt. Han var innflyttet med familien sin fra ei nabobygd sist i det attende århundre. Han hadde tre sønner og flere døtre. Ola, den eldste sønnen, fikk ved skiftet farsstua og husa på det gamle tunet, og så vestre del av gården. Per, som var nest eldst, fikk østre del av gården. Og så skulle Ola og faren hjelpe han med husbygging på den nylaga gården. Anders, den yngste av sønnene, fikk rydde seg en husmannsplass inne ved østre gård. Døtrene ble bortgifta, unntatt Mali. Hun gikk i arbeid og brød hos Ola på vestre gård. Både Ola og Per ytte et lite kår hver til sin far, gamle Hans.

Per gifta seg med ei enke, Marit, som hadde to sønner, Nils og Jens, etter første mannen sin, og så ei stedatter, Eli. Med Per fikk hun ei datter, Kari. Men Marit levde ikke lenge etter at Kari ble født. Og Per giftet seg ganske snart igjen, og da med Eli, stedatteren sin. Med henne hadde han i det hele sju barn, 3 sønner: Ola, Kristian og Knut og 4 døtrer: Anne, Margrete, Johanna og Beret.

Eli fikk således Kari til stedatter og Nils og Jens til halvsøsken og attpå til stebarn, fordi de var Per sine stebarn. Kari hadde både Nils og Jens og alle barna til Eli til halvsøsken og Eli til stemor På vestre gård var det også sju barn, som Ola åtte, de og alle barna til Per ble således søskenbarn.
Storparten av alle disse barna var hjemme ei god stund etter at de ble voksne. Så de ble ”fjølgmeint” både med mannfolk og kvinnfolk der på gårdshaugen. Men fred og godt forliksmål var det alltid mellom folka der. De hadde liksom sorger og gleder i hop.