tirsdag, 05.07.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- maten

Forfatter: Lars Waggen

Gryta i skjerdingen over grua. (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Det ble brukt litt barkmel til folket der på gården i de verste åra, men ikke så mye heller, for det var så bra årvisst. Men i storuåra ble kornet så grønt og lite drygd i det, at de måtte bruke litt barkmel av furu blandet med melet for å dryge det med. Og ble det da et noenlunde år innimellom uåra, tok de til å nytte seg av kornet til mat før det ble innhøsta.

Sjølkona, Marit, var i åkeren og skar. Veslebarnet hadde hun med seg inntulla i klede og kringmura med kornband i ei kornrauke. Når det da lei til måls, tok hun barnet under ei hand og et kornband i den andre og gikk heim til huset for å lage mat til seg og husfolket. Da hun kom heim, hengte hun over gryta med vatn i, tok så byggbandet og la det på en stabbe som sto inne i stua og hakka det med ei bile, veldig smått, alt framfor bendilen. Hadde det så i et trau, gnudde det mellom håndlovene for å få av snarpa, og blåste samtidig rusket ut av det. Hadde det deretter opp i ei handkvern, som også sto i stua, og mol det et par ganger på den. Da kokte også suppemauket, og melet ble ferdig til å ha i suppa, men ”florsikta” var det ikke.

En liten åker der de kunne så om lag ett kvarter korn ned i lia opp mot ranten av gårdshaugen fikk de så vidt modent i de verste uåra, at de kunne bruke det til såkorn året etter. Denne åkeren kalte de for ”gomatåkeren”.

Det var lite om folkehjelp til å treske kornet ut av halmen, fordi at de voksne karene var i krigen. Men kvinnfolka måtte ta på seg det også. Bare gamle Hans var med som han orket. Men klokka 3 om morgenen måtte de opp, de som skulle være med karene på låven. Klokka 6 hadde de en pause (åt førebit) og gamlingen la seg nedpå og tok en liten blund, og så var det på`n igjen. Hans, og så Mali, var de sikreste treskerne på begge gårdene i de åra.


Drygd – dryghet
Bendilen - band med strå som holdt kornbandet sammen
Suppemauket – Mauk: væske (vatn eller melk) til å koke mat med. Grautmauk/suppemauk.
Florsikta – finsikta
Førebit – første måltidet om dagen

GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko