Forrige

Neste

- middag

Ved komfyren. Tegning Viktor Widegren

Til middags var det svært ofte sild, helst spekesild, men den kunne også være kokt. Attåt den var det flatbrød og brødgraut kokt av møssmørvatsmauk og sammalt byggmel før det ble vanlig med poteter. Men det kunne også hende at de hadde så lite mel at de ikke hadde råd til å koke brødgrøt. Da duppa de båttån (biten) ned i suppa med det samme de åt, og så åt de suppa attåt. Suppa var kokt av sammalt bygg. Og til mauk brukte de litt forskjellig, enten bare vatn, møssmørvatn, melk eller sjeldnere myse.

Ofte brukte de tappedrikke, ei sur, seig væske som seig av rosten, som de etter at de hadde brygga øl satte opp i kjøkkenet eller stua og slo kokt vatn over. Dette seig ned gjennom rosten og ned i ei skål under. Syre etter gammelostgjæring ble også brukt litt.

Til målbytte sånn et par ganger i uka kunne det være kokt kjøtt eller flesk med rotgraut eller brødgrøt attåt eller fersk eller salt fisk eller luta fisk med stekt flesk eller istersmør (purksmør) attåt. Var det fersk fisk, var det helst lever og ferskfisksuppe attåt. Var det kjøtt så var det kjøttsuppe.

Bare om sommeren når karene hadde hatt middagshvile, brukte de til dels etterbit, før de gikk ut til arbeidet, og den var som førebiten. Kald grøt med skjør eller tykk tettemelk (tjokkmelk) på var også brukt til middag om sommeren. Da var det helst spekesild eller spekeflesk eller spekekjøtt attåt. Varm nykokt grøt ble også brukt, men da bare med melk eller øl attåt den.

Med Johanna, Beret og Knut var barn fann de mye moro i å springe til Utistua åt barna der og hjelpe de med å skjære i kokasilda til middags. De tok da unna spordstykka og noe småpotet som de grov ned i eldmørja i grua inne i stua og stekte det slik til seg.

Møssmørvatsmauk – mauk (matvæske) av møssmørvatn
Møssmørvatn – møssmør er pålegg av innkokt myse