Eggevandring

Sur melk er varmet opp til 40 - 50 grader. Da "sprekker" melka i hvit ostemasse og myse (møssmørvatn). Denne kan videre kokes inn til møssmør (sur prim). (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Nonsmaten, som de åt klokka 4 om ettermiddagen, var vanligvis kake eller graut. Kaka var hyllkake eller som de senere mest kalte det, potetkake. Men før poteten ble i allmenn bruk, kokte de ei slags suppe eller graut av mel og vatn som de knadde enda mer mel i, så det lot seg bake kake av det. Den ble da stekt på bakstejernet.

Omnskake, eller ”sett-kake” brukte de også. Den var vanligvis av heimavla og heimmalt rugmel og var heller mørk når den var ferdig stekt. De kjøpte også rug i Nidaros og mol den heime i bygda. De spedde ellers i med byggmel og til dels havremel, og alt sammalt. Men kaka ble god dersom de hadde godt mauk i den, som de til dels hadde, slik som møssmørvatn, melk eller ølvørter.
For å få den til å gjære brukte de enten ølgjester (ølgjær) eller surdeig.

Men så frakt med det de skulle ha på kaka, slik som smør og ost, var det ikke. Lite melka kyrne, og det de produktene melka ga var det nødvendig å selge. Ja, vinteren etter at Per døde, hadde huslyden ikke stort annet enn rotgraut på kaka. For alt ble oppskrevet nøyaktig, både mat og inventar, i tilfelle det skulle skiftes ut for Kari, som enda var umyndig. Enda viste det seg, da guttene ble såpass store at de kunne lese, at ikke noe av matvarene som ble solgt på auksjonen, hadde blitt tatt med i skiftebrevet. Men da var det for sent å gjøre noe med det. De var døde de som hadde spist opp det, hvem det nå var!

Mauk – væske (vatn eller melk) til å koke mat med
Møssmørvatn – møssmør er pålegg av innkokt myse
Frakt – i god stand, gjævt, dugende, flink, sterk, god helse