Forrige

Neste

MANNFOLKARBEID

Ljåslått på natureng. (Bård Nytrø og Jens Hermann, Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Avskrift etter Lars Waggen i modernisert språkdrakt. Opprinnelig skrevet i 1908 og utgitt i 1982 av Beitstaden Historielag.

Beitstaden Historielag 2005
Jan Haraldsen


Det var viss takst at det skulle trøskes ut av halmen alt kornet før jul. Nils, rådsdrengen, sto for treskinga, Jens og guttene, Ola og Kristian, hjalp til etter hvert som de voks til. Det kunne således være to lag som tresket på samme låverommet. Eller så var det tre enkeltvis som lot slaga falle etter hverandre. Mest var de da to, men det gikk ikke akkurat fort, enda om de nytta morgenstunda godt, for Nils var svært nøye med at alt kornet skulle ut av halmen. De kasta kornet med kastespjeld med hånda, for å skille rusk og agn fra det. Og det arbeidet måtte ingen annen enn Nils gi seg i kast med. Noe ble oppkastet flere ganger for låverommet var heller kort å kaste på. Var det melde i kornet såldet de det med finsåld. Så ble det tørka og malt til korn. Og når de hadde fått tålig godt malt mel og fått det godt og vel heim uten at det hadde blitt sjøblautt, syntes de at de som sant var at de hadde gjort et godt varp; de hadde trygget seg vinterføda. Ja, dersom de også attåt var heldig med å få i sild til huset, enten med garn eller not, kunne de med noen trygghet motta vinteren.

Sjøblautt – blautt (vått) fordi det hadde vært i sjøen, i kontakt med vatn