Forrige

Neste

- kveldsarbeid

Bøting av garn med garnnål. Foto: Harald Duklæt

De lange kveldsetene på førejulsvinteren ble ellers godt nytta med forskjellig innearbeid. Lyset hadde de midt på golvet. Var det kole eller tranlampe, hang den i ei lenke ned fra bjelken. Og lysestaken med talglyset satte de på en kjerridon midt på golvet, slik at det ble rom rundt om til alle som skulle se av lyset. Kvinnfolka satt mest på kjøkkendørsida og mannfolka på stuedørsida. Nils satt mest på langbenken som sto nede fra stuedøra og bort til senga. Der i sengegavlen hadde han hekta fast notbindinga si. Han satt da sånn halvt på langs etter benken og la den ene foten utretta oppå benken. Slik brukte han så lite plass som mulig og satt stødig. Skikkelig lyst var det ikke, for de skygget for litt de som satt nærmest lyset. Men han var godt vant med garnbindinga og så kjente han seg for med fingrene. Denne notbundingen var han ellers ofte borti om dagen også, når han var inne til måls, i de småstundene som oppsto før og etter maten slengte han seg bort på langbenken og bandt not. En slik notbunding er så småbendt og så mange masker dyp, at det munner lite, derfor må en bruke tida godt skal det munne noe. Men med de fleste barna var små, etter at Per var død, da hjalp også Nils Eli med å strikke strømper og votter til barna. Han kunne ellers all slags anna arbeid også, men denne nota måtte det settes skuv på skulle den bli i bra stand. Nota var nesten nødvendig for å ta sild, mest småsild, om høsten og vinteren borte i Åsen og andre steder, og så vårsild, den var det mest matmunn i og en kunne tjene noen skilling også somme tider.

Kjerridon – lite rundt bord eller rund trefot til å sette lysestake på. Fransk ord