Forrige

Neste

- heimgjort redskap

Høvelbenk med skruen og skrumora. (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Jens var hendig til å reparere gårdsredskap og lignende. Nå holder han på og maksler med et hestegreie til seg selv i kveldsøktene. Han har i tankene å få seg gård og hest selv med tida. Det ble det ikke, han ble husmann, etter han giftet seg solgte han greiet. Ola, som er eldst av guttene, sitter noe nært lyset for å se godt, han emner på en stor skruv. Den skal være til en høvelbenk han vil lage seg. Han lager både skruen og skrumora med tollekniven, og brukbart ble det. Kristian økser av en rå bjørklomp et emne til økseskaft. Knut er enda for liten til videre trearbeid, men han lager seg båter av furuhort (bark). Men Jens synes han heller burde ha laga et par sildegarnkavler av det emnet, de brukte furubork til det i den tid. Ja, og så hadde Knut boka, ABC-boka, som også skulle røktes. På etterjulsvinteren tok de for seg sauskinna og reidde de og sydde feller av de. Ola, som da hadde fått i stand høvelbenken, lærte seg under tilsyn av Nils å lagge bøtter, daller og andre kopper til huset. Jens hogg opp stav til sildetre tønner, halvtønner og kvarter og kjipra kopper av den. Nils hadde hele høsten og vinteren mye arbeid med å passe og stelle garving av skinn og lær, det også gjorde de selv. Etter at skinna var røytte og flidde la han de i barkingsbauna, som han hadde stående i framstallen så den ikke skulle fryse, men holde seg passe ly, slik at det surna og meiskte seg slik det skulle. Bjørkborken og vatnet i lag med skinnet. Og i den pøyra fikk de ligge lenge før de ble tatt opp og flidde til slutt.

Maksler – Maksle: Arbeide med, lage til (etter mønster), streve, bale med å få til
Kjipra – kiper (bøkker, en som lager tønner og lignende)
Sildetre - sildtønne
Meiskte – å blande seg
Pøyra – kilde (tjønn) som de røytte lin i