HELGAForfatter: Lars Waggen"Etter at middagsmaten var fortært holdt de husandakt nesten hver helgedag". Huspostill, lorgnetter og langpipe. Foto: Harald DuklætAvskrift etter Lars Waggen i modernisert språkdrakt. Opprinnelig skrevet i 1908 og utgitt i 1982 av Beitstaden Historielag.
Beitstaden Historielag 2005
Jan Haraldsen
Det var mens Per lå syk at kona Eli sier: ”Nå kommer Siri plassen hit”. ”Det må være et viktig ærend hun har etter som hun kommer i dag”, sier Per. Det var således at på de største høytidsdagene jul, påske og pinse skulle de ikke gå bort eller gå ærend uten at det var nød som sto på. Andredagene derimot var det ikke uvanlig at de gikk ærend og besøkte hverandre uten å ha noe ærend. Julenatta brente de lys inne i stua hele natta. Slokna det eller brann ut før de rakk å bytte til nytt, betydde det at det ville bli ei stor ulykke eller dødsfall i familien i året som kom. Etter at middagsmaten var fortært holdt de husandakt nesten hver helgedag. De sang først ei salme, så las de kolekt, epistel og evangeliet i salmeboka, og deretter ei preke over dagens tekst eller evangeliet fra ei preke- eller husandaktsbok. Etter det las de velsigninga og fadervår og til slutt ei salme. Etter at Per døde las husmora, Eli, eller rådsdrengen Nils. Når de satt stille og ingen snakka, kunne de høre når de sang i den andre stua, og da skjønte de at de las teksten der også. Det hendte som oftest at de gjorde det samstundes. Søndags morgen og søndag kveld las de også morgen- og kveldsbønner fra ei bønnebok der det var korte sanger som de sang. I den bønneboka var det også bønner til hver dag i uken, men de ble jevnt over ikke nytta annet enn av eldre folk. Den dagen de gikk til alters fastet de før de gikk til kirken.
 |
|
