tirsdag, 05.07.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

SKOLEN

Forfatter: Lars Waggen

"Kladdeboka" var ei lita tavle av leirskifer. Skriveredskapet var en "griffel" av mykere leirskifer. Foto: Harald Duklæt

Avskrift etter Lars Waggen i modernisert språkdrakt. Opprinnelig skrevet i 1908 og utgitt i 1982 av Beitstaden Historielag.

Beitstaden Historielag 2005
Jan Haraldsen

Skolen var på omgang i gårdene. Når det var skole på østre gård holdt de denne i dagligstua for denne var størst. Det var mange barn da skolekretsen var vid og stor, og alle barna som var skolepliktige (8-15/16 år) møtte samtidig. Da langbordet eller matbordet i stua ikke ga plass for alle barna å sitte rundt med lesinga, bar de inn tønner som de sette på enden og la sammenspikra bordflak oppå. Til å sitte på brukte de bord med stabber under. Så satt guttene ved ett bord og jentene ved det andre og hadde bøkene foran seg på bordet. Om morgenen sang de først ei salme, og læreren las bad morgenbønna fra bønneboka. Så ble det overhøring i leksene. Det ble spurt og svart etter boka på så stivt dansk som mulig. Ingen friminutt var det for barna annet enn når de spiste. Men når de ikke ble overhørte, skrev eller rekna, så skulle det leses høyt av alle barna i bøkene de hadde lekser i, så det var et surr og styr. Ingen fikk begynne å lære å skrive før de hadde lært seg katekisma utenboks. Og de det fall tungt for å lære, som for eksempel Ola, fikk således ikke lære å skrive på skolen, enda om guttene helst fikk lære å skrive. Jentene hadde ikke behov for det hette det. Ikke alle rakk å bli kjent med de fire regneslaga i regnetimene. Litt Norgeshistorie og geografi hadde de også, men få hadde lærebøker i disse faga. Sang var de derimot flinke i, og de lærte seg mange toner, fordi læreren var så god til å synge. Og så brukte han salmodikon og lærte også andre både barn og voksne å bruke den, også noter.

GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko