tirsdag, 05.07.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

OFFISERSHELG

Forfatter: Lars Waggen

Soldatundervisning for den norske arme fra 1850. Forordet avsluttes med: "Det Øvrige af Bogen kan Du til nyttigt Tidsfordriv i ledige Stunder paa egen Haand læse. Gid Du deri fandt Fornøielse". Privat eie.

Avskrift etter Lars Waggen i modernisert språkdrakt. Opprinnelig skrevet i 1908 og utgitt i 1982 av Beitstaden Historielag.

Beitstaden Historielag 2005
Jan Haraldsen

Soldatene hadde munderinga og våpna sine liggende på gårdene omkring i bygda. To soldater fra der i bygda hadde munderinga si liggende på østre gård. Klærne hang på nabber på veggen på sengestueloftet. Sabelen og børsa med flintlås på, sto eller hang like ved. Til visse tider kom så soldatene som hadde brukt klærne, til gårds for å fli og pusse de og våpna, for offiserer var ventende til gårds på inspeksjon av utstyret. De soldatene som hadde munderinga si i ”legd” (som de sa) på gården, skulle ha fri kost der i huset mens de arbeidet med pussinga. Så for da offiserene, en kaptein, en løytnant og en underoffiser hele bygda omkring på de gårdene der soldatene hadde ”legd” for mundering det året. Og bøndene møtte fram med hester eller båter til skyss for de. Men da det var lite eller ingen hjulvogner de hadde enn høyest ei bikkvogn, red de for det meste når de for på landjorda. Det var bestemt dag og tid når de skulle komme på gården. Kvinnfolka fikk det travelt med å vaske og pynte i stuene som til ei helg. Alle vaska seg og kledde på seg litt finere klær enn det de brukte til hverdags. Særlig de minste barna; Johanna, Berret og Knut, som det var heller skralt med klær til, ble vaska og kjemma og fjelga med rene forklær og nystiva linskaut til jentene. Men likevel syntes Eli at de var ikke bedre utstyrt enn at de måtte stå oppå loftsvala og kikke ut gjennom vinduet og ned på veien når de høye herrene kom. De kom ridende, og soldatene gjorde honnør med handa. Kapteinen ropte nummeret på en av soldatene og ba han komme og hjelpe seg ned av hesten, for kapteinen var heller tykk og tungfør av seg. Så bars det inn i stua, og kaffe og dram ble bydd de. Deretter så de over munderinga til soldatene, som da var lagt på et bord på sengestueloftet. Når det var fraseggjort, skulle de reise til neste gård der det var ”legd”. Og hestene ble bytta på gården, da bøndene som eide de som ble brukt på reisa dit, kom dit og tok de med seg heim igjen. Hestene på østre gård ble tatt i stedet. De leide da hesten bort til burstrappa, der kapteinen steig på, for ellers orka han ikke å komme seg opp på hesten. Soldatene gjorde honnør ved avreise til offiserene like ens som ved ankomsten. Men en to tre av mannfolka på gården for etter de for å ta tilbake hestene fra neste gårdslegd. Og det var skikk og bruk at de i offisershelgene ble innbedt på dugelig skjenk hos hverandre, bøndene, så de var heller lystige når de kom heim tilbake på gården om kvelden eller natta en gang.

Loftsvala - loftgangen

GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko