Forrige

Neste

UDYR, SKADEDYR

Ryggtak med bjønn. Tegnet av Otto Hansen

Avskrift etter Lars Waggen i modernisert språkdrakt. Opprinnelig skrevet i 1908 og utgitt i 1982 av Beitstaden Historielag.

Beitstaden Historielag 2005
Jan Haraldsen.

De gjette feet i lag i utmarka de to gårdene. En gutt eller jentunge i fra 11- 15-årsalderen fra hver av gårdene. Til dels var de tre også, og så to hunder, en fra hver gård. Hundene streifa da omkring og til dels noe foran buskapen og lukta etter udyr, som det var mye av i skogene i den tid. Gjeterne gikk hele økta og samla innpå buskapen fra sidene. Og var de tre så var det en som gikk bak og en på hver side. Det var slik de gjorde når de gjette for vargen (ulven), for han kom så fort slengende og knep det dyret som kom litt utenfor kretsen. Der det var tykk, mørk skog med hull og groper i, ble det ikke gjett så mye, for de likte å ha oversikten over buskapen. Og bjørnen lå ofte inne i tykkeste skogen og lurte etter sauene. En dag da Johanna Austistua og Mons Utistua gjette inne i liene, ble gjeterne litt etter, for de visste feet var godt samla sist de så det. Johanna arbeidde ellers på ei lita korg av tæger. Mons gikk og banda luren sin med små einerband for å lære seg å skjære sveip. Så med ett hørte de at det ble slik skramling med bjellene til feet. De for av sted etter det forteste de vann å springe, for de skjønte at det var udyr på ferde. De kom snart innpå de. På ei lita slette foran et tverrberg var saueflokken sammenjaga, og bjørnen selv sto over de slik at han hadde de under halsen. Da tok bjørnen fram i saueflokken med begge framlabbene, tok midt over en sau, men taket glapp da sauen gjorde et byks i det samme, og sauen trilla ned en liten bakke. Men det var mange igjen å ta av, så bjørnen slo på nytt en sau og bar den med seg opp til bergveggen, oppom ei nelu (nedfallstre) som lå der, og la seg til med sauen. Gjeterne trua og kauka, tok hurtig feet sammen og dreiv det hurtigst mulig heim til gårds. Hundene som også var kommet til torde ikke å gå på bjørnen der han lå.

Sveip – norrønt sveipr (1) bundel av tråd eller strå; krull, lokk (2) sted på gjord eller tønneband der endene ligg over hverandre