tirsdag, 05.07.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- vargen

Forfatter: Lars Waggen

Ulv (varg). Foto: Harald Duklæt

En gang Marit, første kona til Per sto i åkeren og skar litt lenge utover kvelden, kom bjørnen mens hun sto der, på andre enden av åkeren og ga seg til å ete. Men det var ikke bare bufeet at udyra gjorde skade på. Hundene for også ille av vargen, særlig om vinteren. Det kom store skokker av varg og sprang gjennom grenda om vinternettene. Og helst når det var måneskinn var de ålgjengse fordi de da så skyggen sin og trodde de var flere enn de var. Og var det da en hund utendørs på gårdene, så ble de som oftest tatt. Noen av hundene var så sterke og bitske at de berga seg for et par varger, men var de flere ble hunden vargmat. En måneskinnskveld hørte karene at hundene styra og gjødde bortenfor gården. De gikk da ut og fikk se vargene som for og sprang og glirte opp mot hundene. Da hundene ble var at karene kom til, ble de rent åtsøkne og la ut etter vargene. Men der knep en av vargene østergårdshunden, enda en varg kom til, så bar de hunden mellom seg og la på sprang. Når de skulle over skigarden ble staurene i mellom vargene, slik at hunden glapp for de og datt ned hitenfor garden. Vargene hadde nok tatt hunden igjen, men karene så det og sprang etter, slik at vargene måtte flykte. De bar hunden heim til gårds, men den var ikke liv laga, for noe av skinnet dro han etter seg. Nett med det samme kom det en halvjålete finnegutt opp fra veien til gårds, han fikk de da til å slå hunden i hjel og flå den. For ingen av karene var særlig huga på å ta livet av deres egen hund. Finnen, Jonas Tomasson hette han, fikk så dugelig med skjenk for arbeidet at han ble liggende og rulle seg nedi golvet hele natta. Kvinnfolka erta han med det, at det var han som hadde ”loppevarg”. Karene ville ha han til å stave navnet sitt med ”Lapp-Finn” til. Men han kunne ikke å lese, og det ble bare ”la-pi-pe-lapp Javels vargjen!” ”Å, det var ei herlig høytid”, sang han ut, rett som det var.
Vargene kom også like innpå husa og trengte seg inn i fjøsa. En gang åt de av halsen på ei geit på den østre gården, hun sto bundet like ved gluggen. Men gluggen var så trang at vargen kom ikke helt inn. Siden slo Nils fast et kryss av gamle ljåer over gluggehullet.

Ålgjengse – pågående, innpåsliten
Åtsøkne – pågående, nærsøken, påtrengende, en åtsøken fiende


GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko