- bjørnejaktForfatter: Lars Waggen"- kornskykkjer ("kornskutu"), som en båtshake sånn omtrent, som de brukte til å stikke kornbanda på staur med der de brukte lang kornstaur slik at de ikke rakk opp med hendene -". Foto: Harald DuklætMen da ble det utkomando kan du tru. De gikk ”mann av huse” på begge gårdene, 10 mann, og tenkte seg ubedt å gjeste bjørnen med sauesteika. Og i den tid var det skikken at de måtte ha med seg kniver og verktøy til gjestebud. Således budde de seg disse folka også. Men med verktøyet var det litt forskjellig. Noen hadde en ljå på en staur, andre kornskykkjer (”kornskutu”), som en båtshake sånn omtrent, som de brukte til å stikke kornbanda på staur med der de brukte lang kornstaur slik at de ikke rakk opp med hendene, en gammel sabel, en kvass staurende, ei øks eller lignende. Verste gjegnet (uverjet) var ei gammel forrustet flintelåsbørse, et ”husgevær” som hadde talt sitt siste ord, og var målløs. De fikk også lånt seg en hund på en nabogård, en som de visste før hadde gått på bjørn. Så kom de stigende i tett fylking, og helt stille for de ikke selv om de ikke hadde noen tromme med.
Gjegnet – redskap
|
