tirsdag, 05.07.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- legd

Forfatter: Lars Waggen

"Skinnfellmarja" - legdkjerringa i musikalen "Ei ny tid". Skinnfellmarja ble spilt av Gerd Marit Nøvik. Foto: Stig Larsen

Når fattige folk ikke lenger orka å gå omkring og be seg til, ble de satt på legd. Det vil si at de var et visst antall dager på hver gård i grenda, etter hvor stor matrikkelskylda på gården var. En 4-5 vanlige beitgårder var ei legd, og legdemennesket kunne være en 2-3 ganger på hver gård i løpet av året. Når legdmennesket ikke lenger kunne gå selv, kjørte eller bar de det mellom gårdene, gjerne i ei seng. For legdmennesket var det bare å flytte når tiden var inne, så fremt det gikk an og livet hang i. En tung lagnad, et ringe levekår, en lite ettertraktet levemåte. Men i enkelte legder hadde legdslemmet det likeså godt som de andre folka, bortsett fra den endeløse flyttinga i mellom gårdene.
Når bra folk gjør hverandre bare godt og viser hverandre samkjensle og godhet, kan selv de dårligste levekår og den tyngste lagnad bli lettere å bære.

GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko