mandag, 06.02.2023  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- matretter

Forfatter: Lars Waggen

"Gryna var heimavla og malt av kvinnfolka på gården, på ei lita handkvern som de kalte grynkvern". (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Gryn, byggryn, kokte de også suppe av og hadde enten melk, møssmør (mysost) eller vatn og syra til mauk. Attåt den kunne de ha spekemat. Gryna var heimavla og malt av kvinnfolka på gården, på ei lita handkvern som de kalte grynkvern. Kokasild kunne de også bruke til non. Ja, det var ingen i de tidene som ble langøyd og undren om det kom sild på bordet 2-3 ganger om dagen, og graut en til to ganger. Bare noen var det, som ikke tålte silda så godt når den var alt for sur og harsk, som for eksempel Knut og Johanna. De hovna (truttnad) opp i ansiktet når de spiste sursild. Men de fleste i den tid syntes at det var rent lostemat, derfor brukte de også sursildbiter i klubben. Attåt klubb brukte de ei melduppe av klubbsoddet (”søe”) med litt bredd fett eller møssmør i, dersom de hadde det.

Lostemat – variant av lystmat – god (og sjelden) mat

GÅRDEN
HUSA
- kjøkkenet
- stua
- loft og kjeller
- stabbur og stall
- fjøs og låve
- eldhus
- husa på gården
FOLKET - SLEKTA
UFREDSÅR OG STORUÅR
- forknapphet
- maten
MATLAGINGA
- middag
- nonsmaten
- kveldsmaten
- ølbrygging
MANNFOLKARBEID
- vinterarbeid
- kveldsarbeid
- heimgjort redskap
- smiarbeid
- høsting i naturen
HELGA
SKOLEN
- om kvelden
- læreren
OFFISERSHELG
UDYR, SKADEDYR
- bjørnen
- vargen
- bjørnejakt
FATTIGMANNSKÅR
- stål, flint og knusk
- frokost
- matretter
- linarbeid
- legd
KLÆR
- sjal
- serken
- mannfolkklær
- klesdrakter
- hverdagsklær
- sko