Forrige

Neste

- matretter

"Gryna var heimavla og malt av kvinnfolka på gården, på ei lita handkvern som de kalte grynkvern". (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt

Gryn, byggryn, kokte de også suppe av og hadde enten melk, møssmør (mysost) eller vatn og syra til mauk. Attåt den kunne de ha spekemat. Gryna var heimavla og malt av kvinnfolka på gården, på ei lita handkvern som de kalte grynkvern. Kokasild kunne de også bruke til non. Ja, det var ingen i de tidene som ble langøyd og undren om det kom sild på bordet 2-3 ganger om dagen, og graut en til to ganger. Bare noen var det, som ikke tålte silda så godt når den var alt for sur og harsk, som for eksempel Knut og Johanna. De hovna (truttnad) opp i ansiktet når de spiste sursild. Men de fleste i den tid syntes at det var rent lostemat, derfor brukte de også sursildbiter i klubben. Attåt klubb brukte de ei melduppe av klubbsoddet (”søe”) med litt bredd fett eller møssmør i, dersom de hadde det.

Lostemat – variant av lystmat – god (og sjelden) mat