- sjalForfatter: Lars WaggenSjal av heimvevd halvull. Renning av brun bomull, innslag av svart ulltråd, kypertvevd. Ulik prydsøm i flerfarga sefyrgarn i de to motsatte snippene. Bildet er utlånt av Berit Bjerkem.Eli hadde et par kirketørkle til å ha på hodet. De var mest av silke med blomster i og frynser på. Et sjeldent fint, men heller lite silketørkle, var både sort, rødt, grønt og blått både i listerne og i rutene i midten, det brukte hun til dels å legge mangedobbelt så det ble som et bånd som hun festet fremst på lua med nåler. Kring halsen brukte hun det også ofte. Og så kunne det hende at noen av småjentene fikk bruke det i kirka enkelte ganger, enten rundt halsen eller på hodet. Ellers var det lite eller ingenting å få kjøpt av klær til barna. Både halstørkle og hodetørkle var av heimavla og heimlaga lin. De var til hverdagsbruk for alle kvinnfolka. Disse hodeplagga stiva de til vanlig med surmelk. De eneste kjøpklærne jentene der på gården fikk, var ett og annet vestgøttørkle, som enten var kjøpt av omreisende vestgøter eller på et marked. De var hvite og røde smårutete og av bomullstøy. Jentungene var svært glad i disse på grunn av rødfargen. De ble mest nytta til halstørkle, men også brukt på hodet. Eli hadde også et tørkle som ho brukte å breie over skuldrene utenpå kjolen ved kirkebesøk. Det var da lagt sammen slik at den ene snippen hang lengre ned enn den andre, den lengste hang da langt ned bak på kjolen.
 |
|
