Forrige

Neste

- serken

Serk. Linlerret, sydd sammen med nedre del, et grovere lintøy. Bildet er utlånt av Berit Bjerkem.

Eneste kjoletøyet som var kjøpt til jentungene var en blomstrete sirskjole til Anne i konfirmasjonsalderen. Hun vaks snart ut av den, og etter hvert som de andre vaks i den, brukte de den i kirka. Med de var så forsiktige med den at den rakk lenge. De vov ellers til klær av linrenning og ullinnslett, halvulltøy, eller ”stoff” som de sa. Enten farget de det da med heimefarging eller sendte det til en farger i byen. Av dette fikk så kvinnfolka laga seg klær til kirke- og heimebruk. Om vinteren brukte de mest trøyer av svart vadmel og stakker av grått, brunt eller svart ustampa vadmel eller einskjeft til hverdags. I den sterkeste sommervarmen kasta de trøya og gikk i bare serken ovenfor beltet, til dels med et livstykke av lerret eller ulltøy utenpå. Ja, var det ekstra varmt og de ampast med høyonnarbeid kasta de stakken også, og gikk i bare strien eller serken, som var så sid at den gikk nedom tykkleggen.

Sirskjole – kattun (cotton) med malt eller påtrykt mønster
Ampast – møde, bry, drive (på), plages, mase, slite seg ut
Strien – strie: norrønt strigi, grovt lerret av lin, jute eller hamp
Serken – norrønt serkr ’skjorte’ (1) før: underplagg for kvinner, nattserk (2) underkjole til bunad