Forrige

Neste

- mannfolkklær

Mannsskjorte laga av linlerret. Bildet er utlånt av Berit Bjerkem.

Bukser var sjelden brukt før opp i mot 1840-åra, da enkelte laget seg slike av lintøy eller strie til vinterbruk. Da det lei utetter tida brukte de mer hellin til serker, da ofte med en nerdel ”nerdill” en ¾ bredd av strie. Den tålte mer vask og var tykkere og varmere rundt knea. Ellers hadde de linserker til helgabruk og når de skulle være fine ved andre høve. Men var de herdige til å bruke strien til de tok det snarpe av han, var han rent god og varm å ha. Hard og ille var han, det var sant, men så fikk han da også svi for det når jentene vaska han. De dengde han så dugelig med banketreet på stein og stokk, og rubba han på bankefjøla så de verste flisene løsna snart, eller ble mykere. Sterke plagg var det. Kring halsmotet (hovedsmotta) brukte de å hekle, flette sydde eller bregde litt smått, det ble ofte som spøk kalt lusnot (lusgrind). Ellers sydde de både border og annen pynt med nål og lintråd , de ble ikke banket sund i vasken. Mannfolka brukte også både hellin og strie til skjorter, men de hadde krager på de både oppe ved halsen og fram på armene. Brudgomskleda hans Per var av fint glatt tøy. Trøya var skjært som snippkjole med svært smale armer og bred nedslagskrave kring halsen med fall langt ned gjennom brystet, så det var bare et par små knapper nede ved midja. Buksa var knebukse. Det var ei sølvspenne i kneppet.

Snarpe – (1) skarp, stikkende, hard ru (2) kvikk, rask (til å forstå noe)
Halsmotet – halsgropa
Bregde – norrønt bregda, veve band, flette bregdekurver