fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Folketallet

Forfatter: Olav Skevik

*Beitstad betyr her gamle Beitstad kommune eller Solberg sokn i nyere tid, dvs. den delen av det gamle prestegjeldet som i dag ligger i Steinkjer kommune. Det gamle Beitstad prestegjeld omfatta også tidligere Malm og Namdalseid kommuner.

Utviklinga av folketallet i de to hundre åra mellom 1665 og 1865 kan i utgangspunktet settes opp i en enkel tabell og illustreres med et linjediagram.
Sjøl om en slik framstilling er enkel nok, er ikke grunnlaget for den så enkel. Alle tall før 1801 er svært så usikre. Vi må rekne med ei viss underregistrering, 1801 er holdt for å være sikker, men av en eller annen grunn mangler Fossem. Det er også slik at vi har nyere forskning for Stod i 1801 som samla har kommet til 2140 innbyggere. Her er brukt tallet i de offentlige oppgavene for sammenligningens skyld. Oppgavene fra 1660-åra og 1701 gjelder bare menn, delvis menn over 12 år. En må derfor berekne folketallet ut fra skjønn, og gjennom åra har det etablert seg reknemåter som er brukt her, det gjelder for eksempel å legge til 110 % prosent for kvinner i tillegg til tallet på menn. I 1520 er antallet gårdsbruk multiplisert med 6 ut fra ei usikker gjetting om folketallet på hvert bruk, dessuten noe tillegg for mangler i kildene etter skjønn.

Talla viser samme tendens for Steinkjer som for større områder. Folketallet var lågest først på 1500-tallet, så kom det en sterkt vokster fram til midten av 1600-tallet. Så kom en stagnasjon, eller til og med en nedgang i fram til først på 1700-tallet. Denne nedgangen er litt spesiell for distrikta her. Deretter vokser folketallet, og voksteren er sterkest på 1800-tallet, men begynner i siste delen av 1700-tallet.
Gjenryddinga forklarer mye av voksteren før midten av 1600-tallet. Stagnasjonen etterpå er ikke så godt forklart, men kan skyldes dårligere klima og uår. Krig og epidemier kan også ha spelt ei rolle.

Den sterke voksteren fra slutten av 1700-tallet skyldes store barnekull. Men det var ikke noe nytt, det nye var at ungene vokste opp, det var langt færre unger enn før som døde mens de var små. Tradisjonelt er det to hovedforklaringer på dette: Poteten kom i allment bruk og hindra matmangel og svolt. For det andre slo koppevaksinen gjennom, og de store epidemiene forsvant. I seinere år er betydninga av potet og koppevaksine nedtona, kanskje har vi undervurdert de sykliske svingningene i folketallet, amming, helseopplysning og seinere dåp kan også være undervurdert før.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre