fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Husa på gården

Forfatter: Olav Skevik

Trønderlåna på Vibe i Ogndalen er fra 1796, bygd av David Andreas Gram. Låna har valma tak og inngang midt på gårdsida. Legg merke til vinduene på denne sida av bygningen! Låna er typisk for den økonomiske overklassen omkring 1800. Foto: Privat eie.

En arv fra middelalderen var mange hus på gårdene, stue, kufjøs, sauefjøs, stall, låve osv. Men vi veit lite om organiseringa av tunet, hvordan husa stod i forhold til hverandre. På delte gårder var det mye teigblanding før utskiftinga, husa på de ulike bruka stod nok likevel nokså samla.

Generelt er det slik at forskerne rekner med at firkanttunet utvikla seg i løpet av 1700-tallet.
Tidlig i dette århundret begynte stuene, treromsstuene, å få to høgder. Mot slutten av århundret kunne de mange uthusa bli samla til en driftsbygning, gjerne i vinkel og med to høgder. Alt i middelalderen fikk gjerne stabburet og låven to høgder. Schøning forteller om firkanttun på Bjartnes i Verdal i 1770-åra, like ens at Torber Lø i Sparbu hadde bygd steinfjøs.
Dette skjedde på større gårder. Mindre gårder fikk aldri noe firkanttun, og på husmannsplassene var ofte stue og driftsbygning under samme tak.

Den karakteristiske trønderlåna har utvikla seg fra treromsstua, et hus med gang, kammers og stue. Stua var et ”allrom” med mange aktiviteter, kjøkken, oppholdsrom og soveplass osv. En gang omkring 1700 eller noe før kom grue og murpipe, da vart det lettere å bygge i to høgder. Treromsstua fikk etter hvert tillegg, langkammers og kanskje kårende og den typiske lange, smale trønderlåna oppstod slik. Store trønderlåner som på Trana og Vibe er fra tida omkring 1800. Men også her er det slik at mange av oss har opplevd treromsstuene i barndommen, kanskje helst med ei finstue i tillegg.

På de fleste gårdene var det smie, den stod et stykke borte fra de andre husa på grunn av brannfaren. Kverna lå også et stykke fra tunet, det skulle ikke rare bekken til før det vart nok vatn til å dra kvernsteinen, i alle fall viss det var litt flom. Vi får et inntrykk av antallet når vi veit at det var 16 kverner i Kvam (unntatt Følling) i 1661.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre