lørdag, 21.05.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Fjord og fiske

Forfatter: Olav Skevik

Innherredsjekta "Pauline". Mye sild vart salta ned og ført på jekter til Trondheim eller Levangsmarknaden. Lasta var så vanlig at størrelsen på jektene var oppgitt i tynnrom, dvs. hvor mange sildtønner ei jekt kunne ta. "Pauline" tok ca. 600 tønner.

Det fans folk som livnærte seg av fiske både på Steinkjerstranden/Håkkaøra og i Eggebogen i 1661. Slik var det også i 1801. Yrkesfiskere var det neppe mange av, men de hadde båter og fiskeredskap på gårdene så de kunne dra nytte av fisk og sild i fjorden.
”Efterretning om Inderøens Fogderie” fra ca. 1770 forteller at alle prøvde å bli med når ”Silden gaar om Høsten til Bedstad-Fiorden.” Formuleringa tyder på at silda var nokså årsikker. Vi veit også fra tradisjonen at sild og potet var vanlig kost for mange store deler av året. Og mye sild vart salta ned og ført på jekter til Trondheim eller Levangsmarknaden. Lasta var så vanlig at størrelsen på jektene var oppgitt i tynnrom, dvs. hvor mange sildtønner ei jekt kunne ta.
Men de fiska sild lenge før poteten kom til landet. Skifteprotokoller fra ca. 1690 viser at de hadde mange sildegarn på gårdene langs fjorden. F.eks. fans det fire sildegarn på en såpass liten gård som Brandsåsen i 1691 og dobbelt så mange på en større gård som Hjellan, på den siste var det også to strandnøter og tre båter med segl og redskap.

For å fortsette med ”Efterretning ---” så forteller den også at det er ikke alltid inntekta av jordbruket er nok til skatter, lønner osv. Da må de bruke andre inntektskilder, f.eks. ”De som har Skov, af Tømmer hugst og Kiørsel til Saugerne, og de som har liden Skov, af Kiørsel til Søen med Bord fra Saugerne, hvor de skal indskibes med Iægter og føres til Trondhiem.”
Her ser vi at trelast også var et viktig vareslag i jektfarten, sild og trelast var de to viktigste. Vi kan jo også legge merke til at formuleringa kan antyde vesentlig jektfart før 1800, men ikke lenger enn til Trondheim. Utover på 1800-tallet var mange opptatt med jektbygging og jektfart, ikke minst husmenn. Christopher Staalsen på Egge (sikkert Eggebogen) kan stå som eksempel, han var husmann med jord og jektskipper i 1801.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre