lørdag, 21.05.2022  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Gruver og gruvedrift

Forfatter: Olav Skevik

Gruver som tilhører Gaulstad Kopperverk i Øver-Ogndalen. Foto: Harald Duklæt

Fra 1600-tallet og utover kom det i stand relativt store gruver i Norge, mest kjent er Kongsberg og Røros. I Steinkjer fikk vi kopperverka på Mokk og Gaulstad i Øver-Ogndalen.
Da Gerhardt Schøning reiste gjennom bygdene her i 1773, noterte han dette om Øver-Ogndalen: ”Dog begynner nu Stedet paa ny at opryddes, og endeel øde Gaarde-Pladse at bebygges, efter at man har optaget et Par Kober Gruber, den ene ved benevnte Gaard Mok, ---den anden et støcke derfra, længere mot Nord, ved Gaarden Gullstad. ---. Ertsen er god og tegner bra.”

Det var den svenske malmleiteren Anders Floer som fant kopperforekomstene ved Mokk omkring 1760. Justisråd Henrik Hornemann åtte på den tida gården. Han satte i gang gruvedrift og fikk bygd ei smeltehytte der elvene Rokta og Sør-Rokta går sammen. Men smeltinga vart ingen suksess og i 1783 var det stopp. Hornemann tapte flere tusen riksdaler.

Først på 1760-tallet var gruvedrifta i gang også på Gaulstad med kapital fra de fremste borgerne i Trondheim. Arbeidet krevde kompetanse som neppe var vanlig i Ogndalen, så de første arbeiderne kom fra Kvikne og Rørostraktene. Bøndene fikk etter hvert plikt til å brenne trekol og levere det til gruvene i tillegg til tømmer og andre materialer.

Etter noen år viste det seg at ertsen ikke var så god som Schøning sa. Smeltehytta ved Skjålågrind, ved Høttfossen, var langt unna gruvene og anlagt i ei blautmyr. Det gikk også lang tid før de fikk tak i en god bergmann til å lede smeltinga. Alt i alt vart det umulig å få til lønnsom drift i gruvene og i 1786 var det brått slutt. I alt skal det være smelta vel 1600 tonn kopper. Også her var tapet stort for borgerne som hadde satsa penger på drifta. Og her mista også arbeiderne inntektene fra gruvene. Etterpå kjøpte proviantskriveren ved verket, David Andreas Gram, heile verket med gårder og skogeiendommer, han kom godt fra det og grunnla en stor formue.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre