lørdag, 27.11.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Fast skole i Beitstad

Forfatter: Olav Skevik

Sivert Bratbergs navnetrekk og segl.
Sivert Bratbergs navnetrekk og segl.

Etter 1739 kunne ikke klokkerne vinne over all undervisninga, og det vart etter hver ansatt skolemestere i alle tre prestegjelda, de første var i aktivitet alt i 1730-åra. I året 1800 vart det bestemt at klokker- og skolemesterstillingene skulle samordnes. Mot et lønnstillegg skulle en av skolemestrene gjøre tjeneste som klokker. Året etter, ved folketellinga i 1801, var det en klokker og tre skolemestere i Sparbu, i Stod var det tre lærere, det var det også i Beitstad, men en av de tre holdt skole på Namdalseidet.

Som sagt var det omgangsskole i alle tre prestegjelda på 1700-tallet, den første faste skolen kom i Beitstad i 1808, og skolen kan såleis feire 200-årsjubileum nå i disse dager i 2008. Det er uvanlig tidlig for en fast skole. Økonomisk vart det gjort slik at kapellaniet vart nedlagt og inntektene som før hadde gått dit, skulle nå gå til fastskolen. Skolen lå også på den gamle kapellangården på Ner-Velle. Gerhardt Schøning skreiv i 1770-åra at denne gården var ”den i Beitstaden smukkest beliggende.”

Skolestellet i Beitstad var nok relativt godt utbygd også før fastskolen. Det skyldes framsynte prester og skolemestere på 1700-tallet. Det var først og fremst prestene Rønnau og Middelfart som stod bak fastskolen, begge hadde generelt stor betydning for folkeopplysninga. Det hadde også den første læreren på fastskolen, Sivert Bratberg, han kom også til å møte på Eidsvoll i 1814.

Etter skoleloven i 1827 vart prestegjelda inndelt i distrikt og roder når det gjaldt skolestellet, men omgangsskolen var fremdeles det normale. Stod prestegjeld vart inndelt i 5 distrikt, hvert på 2 roder. I Beitstaden delte skolekommisjonen inn i 4 distrikt, hvert på 3 roder. En av rodene lå i dagens Namdalseid og to andre i tidligere Malm kommune. Sparbu vart inndelt i 4 distrikt, hvert på 3 roder.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre