fredag, 15.10.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
 
 
 
 
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Steinkjergården

Forfatter: Olav Skevik

Steinkjer sentrum i 1835. På Sørsia ligger Steinkjergården (merke 2) og 14 andre hus. Håkkastua ligger ved elveutløpet (merke 1). De 24 husa på Nordsia lå i sentrum og videre oppover langs Vammen.

Etter en brann i 1778 vart gjestgiveriet Håkkastua bygd nede ved elveutløpet. Gjestgiveriet fikk godt rykte og eierne bygde seinere ut med selskapslokaler og flere gjesterom. Håkkastua lå nesten nøyaktig der eiendommen Håkkagata 10 ligger i dag.

Steinkjergården er et anna utgangspunkt for dagens Steinkjer, den lå der kirka ligger i dag. Gården var fergemannsgård og hadde sikre inntekter av det. I 1660-åra er det oppgitt at gården kunne så 9 tønner korn, og de kunne ha 10 storfe og 2 hester på gården. Det var altså et nokså vanlig gårdsbruk. Etter hvert kom noe handel i tillegg.

I 1757 solgte Elisabeth Brix (Madam Brix) Steinkjergården og en del andre herligheter, deriblant et gjestgiveri. Hun må ha drevet det ei tid før salget, men drifta overlevde henne neppe. På hennes og ektemann Marcus Sodemanns tid var det bra hus på gården, bla. vart det holdt tingsamlinger der. Men det ser ut til at husa forfalt etter hvert. På slutten av 1700-tallet ser det ut til å ha vært en del handel på Egge.

Litt lenger fram i tid, i 1801, veit vi at Paul Schaft etablerte seg som landhandler i Steinkjergården, den første butikken lå i gangen til tinglokalet. Nå var det bla. varer som borstål, krutt og svovel som gikk over disken.

Utover 1700-tallet vart trelastnæringa viktig, folk fra bygdene førte trelast og andre varer til ”byen” og lasta den på jekter som førte den videre. Men ennå i 1801 fans det ikke mer enn knapt 60 personer som er ført under Steinkjer. Fra 1835 fins det et kart som viser 24 hus på Nordsia og 14 på Sørsia. Da var voksteren i gang, for i 1865 budde det litt over 800 mennesker på Steinkjergårdens grunn.

Gjenrydding og nyrydding
Folketallet
Husmennene
Husmannskontrakt
Utviklinga
Eiendomsforholda
Åker og eng
Redskaper
Husa på gården
Fjord og fiske
Sagbruk og trelast
Gruver og gruvedrift
Reformasjon og Reformats
Beitstad prestegjeld
Stod prestegjeld
Kirkebøkene
Konfirmasjonen
Skole blir innført
Fast skole i Beitstad
Håkkaøra – tidlig sentrum
Steinkjergården
Militærvesenet
Sannan
Folkestyre