Forrige

Neste

Militærvesenet

Underoffiser i skiløperkorpset 1774. Tegning av Andreas Hauge. Privat eie.

Krigene i Norden på 1500-tallet var i hovedsak prega av adelstropper og leiesoldater på dansk-norsk side. Først i 1628 vart den norske hæren grunnlagt. Nå fikk vi utskriving av regulære tropper på grunnlag av legdsystemet, dvs. at gårdene skulle skaffe og utruste soldater. Fire større gårder eller flere mindre skulle gå sammen om en soldat, og hæren vart inndelt i kompani og regiment.

Seinere fikk bygdesamfunna merke militæret på flere måter. For det første skulle hær, flåte og garnisoner finansieres gjennom skattene. Soldater og offiserer måtte av og til ut i krigstjeneste. De første offiserene var gjerne utenlandske og de fikk større gårder som en del av lønna. Offiserer og soldater måtte også trene, den første tida på kirkebakken, men etter hvert på faste treningssteder som Sannan. Det fins også eksempel på plyndringer i forbindelse med felttog.

Gjennom folketellinger og skattemanntall får vi vite hvem som var soldater og hvor offiserene budde. Skattene kunne ha forskjellig navn, geværskatt, soldatskatt, garnisonsskatt, skoskatt osv. Men de var like tunge for det, så tunge var de under krigene i 1640-åra med kontribusjonsskatten at de måtte reduseres vesentlig. Likevel vart skattetykket mangedobla i først halvparten av 1600-tallet. En ny type stat var i emning.

Ei av de mest kjente utskrivingene av soldater er fra 1658. Da var Trøndelag svensk et par år, og svenskene skreiv ut soldater til egne kriger. Fra Beitstad vart Hans Pålsen Røssegg sendt i veg sammen med 32 andre, fra Stod prestegjeld måtte Iver Anfinnson Åssved dra i felten sammen med 24 andre, og fra Sparbu dro Arnt Kristoffersen Midjo sammen med 57 andre. Talla skal tas med ei klype salt, for det hender at soldatene er plassert i feil bygd.

I forhold til bygdene lenger sør på Innherred var Steinkjer lite plaga av Armfeldt-toget i 1719, men bygdene her slapp ikke heilt unna. Svenske soldater kom innover for å finne mat, og norske soldater tok eller slo sund båter så svenskene ikke kunne komme sjøvegen til Trondheim.

Vi kjenner erstatningene etter Armfeldt-toget og veit at svenskene var så langt nordover som i Beitstad for å finne mat. Etterpå fikk for eksempel Lars Sivertsen på Metter-Bartnes over 38 daler i erstatning for en hest, to kyr, seletøy, fôr, korn og andre matvarer. Fra før hadde han hatt besøk av norske soldater som ødela fire båter, de vart erstatta med 14 daler.