Forrige

Neste

Sannan

"Kart over Steinkjer-Moen (Sannan) og den derom liggende Situasjon" fra 1787. 1 Håkkaøra, 2 Steinkjergården, 3 Telthuset på Sannan.

Folketellinga i 1801 viser at mange hadde militære oppgaver av et eller anna slag, helst i tillegg til vanlig arbeid. F.eks. var Lars Andersen, som losjerte på Myrslo i Sparbu, dragon og skomaker. Georg Friedrich Coldevin på Hegge (i Egge) var kompanisjef for Sparboeske infanterikompani i 1. Trondhjemske regiment. Og Arnt Olsen på Bardal i Beitstad var artillerikusk i tillegg til arbeidet som tjener på gården.

Sannan var militær øvingsplass fra siste halvparten av 1600-tallet, f.eks. ekserte Trondhjemske infanteriregiment fire ganger der i 1683. I 1705 vart det bestemt at troppene skulle øve to ganger i året på faste ekserplasser. Sannan var trulig en av disse, men det er først fra 1726 at det fins regelmessige rapporter om at kompania ekserte på Sannan.

Både befal og menige budde privat under samlingene på Sannan. Det gav inntekter både til Steinkjergården og andre. Gården fikk også betaling for leie av sjølve eksisplassen, i 1820-åra var det 40 spesiedaler i året. En del offiserer budde også på Håkkastua fra slutten av 1700-tallet. Det var et gjestgiveri nede ved elveoset på Sørsia som også hadde gode inntekter fra offiserene, det gjaldt både husleie, mat og kanskje ikke minst drikke.