onsdag, 23.06.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

– biografi F. M. Qvam

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Fredrikke Marie Qvam. Foro:Egge Museum.
Fredrikke Marie Qvam. Foro:Egge Museum.

Fredrikke Marie Qvam var av kjøpmannsslekt i Trondheim, og ble født der i 1843. Da hun var seks år, flytta familien til gården By ved Steinkjer. Gården var sentrum i ei samling skog-og landeiendommer, og ble drevet som et proprietærgods i likhet med flere større gårder i distriktet. På By var den første landbruksskolen i fylket fra 1850 til 1856.

Alt som 15-åring ble Fredrikke hemmelig forlova med læreren sin, Ole Anton Qvam. De gifta seg i 1865 og flytta til Gjævran ved Steinkjer i 1873. Samme år ble Anton valgt inn på Stortinget, og det ble innledningen til en periode der ekteparet bodde fra hverandre lang tid om gangen.

Fredrikke hadde fått ei god utdannelse, men opplevde den første perioden av voksenlivet som ei skuffelse fordi hun ikke fikk bruke evnene sine slik hun ønsket. Likevel fulgte hun ivrig med i tidas debatt og litteratur, og sto i flittig korrespondanse med mannen sin både om sorger og gleder og om de politiske stridsspørsmåla i tida. Hun delte mannens radikale synspunkter, og gikk ikke av veien for å refse ham om hun syntes at han opptrådte ettergivent i en sak.

Fra 1881 og noen år framover bodde Fredrikke i Kristiania sammen med familien mens to av barna gikk videregående skoler. Dette var ei politisk bevega tid, og Fredrikke knytta kontakter i det politiske miljøet. Hun vart tidlig medlem i Norsk Kvinnesaksforening, der Anton Qvam var en av stifterne.

I 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening stifta med Fredrikke Qvam som formann. Sanitetsforeningen var fra starten en venstrepolitisk kvinnebevegelse som hadde til dobbelt formål å være et praktisk kvinnepolitisk forum og å mobilisere til sanitetsinnsats i tilfelle krig med Sverige. Bevegelsen gikk raskt over i generelt arbeid for å bedre folkehelsa, og tok opp tuberkulosearbeidet. Utdanning av sjukepleiere til innsats i lokalsamfunnene ble også en tidlig prioritert oppgave.

I 1898 ble Fredrikke Qvam formann i den nye Landskvinnestemmerettsforeningen, som snart tok initiativet i kampen for kvinnestemmerett på lik linje med menn, og som førte den til seier i 1913. Fredrikke ble også formann i Kvinnesaksforeningen. I fem år leda hun dermed de tre viktigste kvinneorganisasjonene i landet.

Etter at mannen døde i 1904 var det framfor alt Norske Kvinners Sanitetsforening som tok hennes tid og krefter. Foreningen ble en landsomfattende, slagkraftig organisasjon under hennes ledelse. Først i 1933, 90 år gammel, sa hun fra seg formannsvervet, og døde på Gævran i 1938.

Fredrikke Marie Qvam. Foto: Egge Museum.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur