onsdag, 01.12.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Fylkesmannsgården i Eggelia

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Fylkesmannsgården. Foto: Harald Duklæt

I februar 1916 ble tomta kjøpt. Peder Axel Moe Guldahl ble engasjert til arkitekt for boligen. Han var på den tida en erfaren arkitekt med praksis i Trondheim, og med mange praktbygg på merittlista, blant annet Levanger Lærerskole og Nedre Leirfoss kraftstasjon. Samtidig med fylkesmannsboligen tegna han også den nye regimentsboligen i Furuskogen.

Tilsynsmenn for bygginga ble amtsingeniør Astrup og sorenskriver Moe. Byggeprosessen ble en omstendelig og langdryg affære i ei tid da knappheta på byggevarer vart større og større som følge av krigen, da prisnivået ble tredobla, og da mangelen på arbeidskraft ble meir og meir følbar. I desember 1917 var huset under tak, men enda på førjulsvinteren 1918 sto det igjen mye av innredningsarbeider. Peisen i hallen var bestilt fra Domkirkens stenhuggerverksted, og arkitekten hadde bestilt kakkelovnen i stua fra en svensk ovnsfabrikk. Planene om å legge linoleum på alle golv i huset måtte skrinlegges, heldigvis får en si i dag, når en ser eikeparketten som ble erstatninga.

Fylkesmannsgården er et trepalè i nyklassisistisk stil med en stram, symmetrisk fasadeutforming. Til tross for størrelsen gir den også på nært hold et lett inntrykk. Bygningen har ei framtredende beliggenhet like under Eggevammen, og er synlig fra de fleste steder i byen.
Her var det embetsbolig for fylkesmannen fram til 1985 og kontorer for fylkesmannsembetet til 1945.

Fylkesmann Halvor Bache Guldahl flytta inn i den nye embetsgården i mai 1919. Det var en kjent sak at fylkesmannen, som var en velstående mann, hadde spytta i betydelige beløp sjøl for å få arbeidet sluttført slik at han kunne ta den i bruk.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur