mandag, 10.05.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

En moderne vegetat

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Rutevognen Rex Simplex nr 1. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer
Rutevognen Rex Simplex nr 1. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer

I løpet av siste halvpart av 1800-tallet vart det bygd 540 kilometer ny veg i amtskommunens regi. Måten bygging og vedlikehold foregikk på var ganske primitiv sett med vår tids blikk. Kvar veg ble delt inn i ”roder”, dvs. vegstykker, der et antall bønder i bygda hadde ansvar for vedlikehold, grusing og brøyting. En av bøndene var utpekt til ”rodemester” og var ansvarlig for at arbeidet ble utført, og lensmannen i bygda hadde det øverste tilsynet med at ordninga fungerte. Parallelt med amtsvegstellet hadde staten sine egne fagfolk som bestyrte viktige veganlegg. Statlig og amtskommunal ledelse av vegstellet arbeidde kvar med sitt, til lita gjensidig nytte, og i 1893 vedtok Stortinget sammenslåing av de to etatene.

I 1899 ble Jens Arup Munch tilsatt som amtsingeniør i spissen for både fylkeskommunalt og statlig vegstell og med arbeidssted i Steinkjer. Emil Astrup, opprinnelig væreiersønn fra Buksnes i Lofoten, ble avdelingsingeniør med særlig ansvar for Namdalen. Emil Astrup ble en foregangsmann i landssammenheng når det gjelder bygging av betongbruer, med sjølve Namsenbrua som krona på verket. Det statlige/fylkeskommunale vegkontoret var pådriver også for å ta i bruk moderne motorvognferdsel på vegene, og sommeren 1908 var landets første postførende bilrute i drift mellom Steinkjer og Røhammeren. Likeens var avdelingsingeniøren i Namsos formann da Namdalens Automobilselskap ble stifta i 1913 og forberedte rutetrafikk helt til Gjersvika i Røyrvik over Steinfjellvegen, som vart åpna året etter. I 1918 hadde Astrup flytta til Steinkjer og blitt amtstingeniør og tok blant mye annet tak i arbeidet med å slå sammen de to selskapa til et fylkeskommunalt bilselskap, ”Fylkesbilene i Nord-Trøndelag”.

Enda fantes det ikke vegforbindelse til nabofylket i nord, men i 1924 kunne en avslutte et 15 års prosjekt, og åpne vegen fra Grong som knytta de to landsdelene sammen. Avisa ”Namdalen” skreiv at der en får få år sia ”trinset med cykel myrer og dalsøk efter telegraflinjen fra Håpnes til Sefridvatn”, der kunne en nå sjå den ene bilen etter den andre på tur til Oslo eller Vestfold.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur