onsdag, 01.12.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Sparbu i dragsuget

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Stubbryter. "Det ble gitt kommunale garantier for lån til jorddyrking og maskinkjøp, og lokale redskapslag som søkte om statsbidrag til kjøp av stubb-bryter, potetopptaker - - ". Foto: Harald Duklæt

Åra mellom 1905 og fram til først på tjuetallet var ei økonomisk oppgangstid. Optimismen var stor, også i kommunene, og mange av dem satte i gang kostbare prosjekter. Sparbu kommune var en av dem. Det var en aktivitet ingen hadde sett før i bygda: Vegbygging, utbygging av telefonnettet og bedring av posttjenesta. Det ble gitt kommunale garantier for lån til jorddyrking og maskinkjøp, og lokale redskapslag som søkte om statsbidrag til kjøp av stubb-bryter, potetopptaker, trøskeverk, slåmaskin og ”motorplog” voks opp som sopp etter regn. Spørsmålet om innføring av elektrisk kraft var likevel det området der kommunen var innstilt på å ofre mest. I 1919 gikk kommunen til innkjøp av kraft fra Verdal kommune og tok opp lån på en halv million for å bygge fordelingsnett i bygda.

Få år seinere kom problemene. Prisene auka, men etterspørselen gikk ned. Det ble arbeidsledighet, og verken bønder eller småkårsfolk hadde råd til å kjøpe krafta som kommunen hadde å tilby. Så ble verdien av krona satt kraftig opp som følge av pengepolitikken til Norges Bank. Lån som var tatt opp til dyre penger i den optimistiske tida ble nå dobbelt så dyre å betale tilbake. I 1926 var gjelda til Sparbu elektrisitetsverk vokst til en million kroner. De årlige utgiftene til verket var 160.000 kroner mens inntektene var bare på 90.000. Etter som skatteinntektene også svikta mens forsorgsutgiftene auka ble situasjonen meir og meir kritisk. Fra 1924 og mange år framover besto arbeidet med kommunens økonomi i å navigere i farvannet mellom private kredittinstitusjoner og statlige stønader, som for eksempel bidragsordningen for ”nødstilte elektrisitetsverk”.

Den 14. september 1927 så formannskapet seg nødt til å gjøre slikt vedtak: Sparbu formannskap anser nu Sparbu kommune for helt insolvent… Man anser det som formannskapets plikt å gjøre fylkesmannen og justisdepartementet oppmerksom på forholdet. Sammen med et stort antall kommuner vart nå Sparbu kommune ”satt under administrasjon” i mange år framover. Det vil si at staten gjennom Fylkesmannen hadde det siste ordet i all økonomisk planlegging og virksomhet i kommunen.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur