mandag, 10.05.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Høyberging. Foto: Harald Duklæt.

Sparbu kommune var den største og den sydligste av de seks landkommunene (Sparbu, Ogndal, Stod, Kvam, Egge og Beitstad) som i 1964 ble slått sammen med Steinkjer by til det som vart Steinkjer kommune.

Det var bygdenæringene skogbruk og jordbruk som dominerte alle de seks kommunene da 1900-tallet starta. Jordbruket sto midt oppe i overgangen fra en driftsmåte bygd på sjølberging til en driftsmåte med avgjørende innslag av salg og pengehusholdning. De fremste kjennetegna på overgangen var større vekt på husdyrhold og melkeproduksjon, mekanisering med hesten som trekkraft og slåmaskina som den viktigste teknologiske nyvinninga, nye driftsbygninger med kjørebrulåve og frauhus eller fraukjeller. Det oppsto et behov for kapital og kreditt for å greie disse omleggingene, og dermed ble renter og avdrag på lån en betydelig del av utgiftssida i den nye driftsmåten.

Bygdesamfunnet var sterkt klassedelt, med en overklasse av (etter den tids mål) velstående gårdbrukere som også hadde den politiske makta i lokalsamfunnet. I den andre enden av skalaen finner vi bruka med noen få mål jord, gjerne slike som til nyss hadde vært husmannsplasser. Husdyrholdet på disse bruka ga ikke overskudd til salg, bare et nødtørftig bidrag til eget forbruk. For å greie seg økonomisk var folk i slike ”små, grå stuer” avhengige av å by fram arbeidskrafta si på gårdene, helst i onnearbeid, til baking, slakting, grøfting, gråsteinsmuring og annet byggearbeid. Nederst i den økonomiske og sosiale rangordninga var de som på grunn av alder og helse ikke greide å skaffe seg annet livsopphold enn kommunal fattigforsorg.

Alle var på ett eller annet vis knytta til jord. Det fantes like vel en type yrkesdifferensiering, men den var knytta til alder og ikke som i dag til yrkesvalg tidlig i ungdommen.
Det fantes en vei ut av denne forutbestemte klassetilværelsen, og den gikk til Amerika. De første åra av 1900-tallet var det mange som tok den veien.

Nå vil vi følge noen viktige trekk ved utviklinga fram mot midten av 1900-tallet, blant annet ved hjelp av noen trekk fra historia til gamle Sparbu kommune.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur