onsdag, 23.06.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Aldersbestemt   yrkesvalg

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Stell av dyra var kvinnearbeid. Her fører to unge jenter geitene over Holden-dammen. Foto: Beitstaden Historielag.

Videregående utdanning (landbrukskole eller folkehøgskole) var bare for noen få ved inngangen til hundreåret. Vegen inn i voksenlivet gikk gjennom arbeidserfaring i yrker som ble vurdert som nødvendige steg fram til målet: å stifte egen familie. Skjematisk kan en framstille det slik at det første steget for de nykonfirmerte kvinnene var fjøsarbeid. Alt arbeid med foring, stell, melking og reinhold i fjøset var kvinnearbeid. Etter som inntektene fra fjøset var en bærebjelke for økonomien i landbruket var dette et overmåte viktig arbeid. Dette blir understreka av at meieriene regelmessig inspiserte fjøsstellet på gårdene, og på årlige ”budeifester” ble det delt ut premier til budeiene alt etter hvor bra de hadde kommet gjennom inspeksjonene. Trass i betydningen av fjøsarbeidet var det like vel slik at de unge budeiene sto nederst på den yrkesmessige rangstigen. Neste trinn var å få seg innetjeneste – å bli taus. Tausarbeidet var også viktig i ei tid da all mat til store gårdshusholdninger måtte lages fra grunnen av, da det meste av klær vart laga i heimene og der alt stell og reinhold av klærne var tungvint og arbeidskrevende. Men innearbeidet var og den viktigste utdanningsvegen for ei kvinne som tok sikte på å bli husmor i egen heim.

De unge guttene fulgte ei lignende yrkeskarriere, der de starta med de enkleste jobbene som all slags onnearbeid fra vår til høst og med ved- og tømmerhogst om vinteren. Det mest ansvarsfulle arbeidet en dreng kunne få var arbeidet med foring og stell av hestene. Å kjøre en hest i enkelt arbeid var noe alle måtte lære seg, både jenter og gutter, men det var ”stallkaren” som hadde det overordna ansvaret for at den viktige trekk-krafta på gården var i god stand.

Yrkevegen var lik for nesten alle, om de kom fra store gårder eller små bruk og heimer, men forskjellen var at gutter og jenter fra små kår måtte ut på leiemarkedet for å finne seg slikt arbeid, mens jamaldringene på gårdene i det vesentlige gjorde dette arbeidet heime.

I Sparbu var det 1.328 menn i 1910, mens det var 1.439 kvinner. Det meste av kvinneoverskuddet fans blant dem som var over 15 år. Årsaken ligger i den store utflyttinga blant menn, for det meste til Amerika. Resultatet var at en stor del av kvinnene aldri nådde fram til det som var ansett som voksne kvinners mål: Å bli gift og stifte egen heim. De kvinnene som ”itj vart gift” vart da gående i husholdninga til de var gamle. Slike ”tanter” fans det mest på kvar gård. Sjøl om de var avhengige av oppsitterfamilien, gjernest broren og kona hans, hadde de ofte en viktig og repektert plass i husholdet. Verre var det for de ugifte som ikke hadde noen solid gårdbrukerøkonomi å støtte seg til. Da vart det oftest et strevsomt liv for et fattigslig utkomme som bakstkjerring, slaktemedhjelper og tilkalt hjelp i slåttonn, skuronn og potetopptaking. Alders- og sjukeforsikringa for den som ikke hadde noen familie å stø seg på, var fattigkassa.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur