mandag, 10.05.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- I motbakke

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Sparbu meieri 1922. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer.
Sparbu meieri 1922. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer.

Trea voks ikke inn i himmelen på 1920-tallet, like lite som før eller seinere. Økonomisk vart tiåret prega av tre økonomiske kriser. Den første var nedgangen i etterspørsel og avsetning først på 20-talet. Den andre kom med verdioppskrivinga av krona som ramma dem som hadde lån og som slo hardest inn i 1926. Den tredje var følgene av krisa i verdensøkonomien som starta i 1929 og som fikk sine hardeste virkninger i første halvdel av 30-åra.

Det nye Sparbu Meieri kom i vansker og utbetalingsprisen for melk gikk ned fra 42 øre literen i 1919 til 8 øre literen i 1932.

De meir spekulasjonsprega etableringene i stasjonsområdet gikk raskt i stå: Drosjetrafikken, kafeen, flatbrødbakeriet, boligspekuleringa. Alt i 1922 kom den første konkursen blant de investeringslystne bøndene. Disse bondegründerne, eller ”bondejappene” om en vil, var økonomisk sammenvikla i et nett av kausjonsansvar slik at når en gikk overende var det vanskelig for de andre å stå i mot.

I 1925 gikk A/S Bøndernes Uldspinderi konkurs, ble reorganisert og møtte veggen igjen i 1928. Torvstrøfabrikken sør for stasjonsområdet gikk overende i 1926 og den kooperative forbruksforeningen gikk samme veien året etter. Nå kom det også ei ny konkursbølge blant bøndene, i løpet av to år vart 8 gårdsbruk slått konkurs. På nyåret i 1929 var også betongfabrikken ved stasjonen ferdig for godt.

Nedgangstidene ramma alle, men verst var det for dem som hadde slått seg til som industriarbeidere i stasjonsområdet. Folketallet var stabilt og økende, for det var ingen steder å flytte: Det var samme problemet over alt. I 1923 var det 76 arbeidere i stasjonsbyen som hadde skattbar inntekt, i 1930 var det bare 36. Blant dem som ennå hadde inntekt var den gått ned til halvparten av hva den var i 1923. I perioden fram til midt på 30-tallet ble det tillyst 17 tvangsauksjoner i området, det vil si at nesten hver tredje familie vart ramma. Nå var det ikke slik at folk måtte flytte fra hus og heim om det kom til auksjon. I regelen var det slik at den tidligere eieren eller en annen i familien fikk kjøpe tilbake heimen, men det skal ikke stor fantasi til å forstå at den stadige trusselen om økonomisk sammenbrudd hadde sitt å si for mot og sjølkjensle.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur