onsdag, 01.12.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Kommunisme?

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Olav Scheflo. Foto/Ukjent/Steinkjerleksikonet
Olav Scheflo. Foto/Ukjent/Steinkjerleksikonet

Samtidig som stemmeretten ble for alle først på 1900-tallet ble valgordninga til stortingsvalg forandra til fleirtallsvalg i enmannskretser. Resultatet vart at arbeiderrørsla på langt nær fikk representanter som svarte til stemmetallet ved valg, noe som førte til mistru når det gjaldt mulighetene til å skaffe seg innflytelse gjennom demokratiske kanaler. Revolusjonen i Russland i 1917 og innføringa av et kommunistisk diktatur pekte på en annen vei: Veien til revolusjon. Det Norske Arbeiderparti meldte seg inn i Komintern, et internasjonalt parti leda fra Moskva, som hadde til mål å eksportere revolusjonen til alle land, særlig i Europa. Dette førte til en opprivende indre strid i arbeiderrørsla som spredde seg til alle ledd, også til Sparbu Arbeiderparti. Alt i mars 1918 vedtok laget at ”møtet henstiller til herredspartiets tilsluttede foreninger og lag at drøfte dannelsen av arbeiderråd i Sparbu”. Arbeiderrådene (sovjetene) var et av de russiske kommunistenes fremste redskaper for å gjennomføre revolusjonen, og slik kan en sjå på sparbyggenes vedtak som et steg i revolusjonær lei. Men den demokratiske tradisjonen sto fremdeles sterkt, og da spørsmålet om å slutte seg til Komintern kom til debatt i lokallaget var motstanden stor. En av lederne i laget advarte mot innmeldinga fordi den var ”bygget på fåmandsveldet i modsetning til flermandsstyret som vi nu har haft her i landet”, og han fikk flertallet med seg.

Ved inngangen til 20-tallet kom den første etterkrigskrisa, og klassemotsetnigene skjerpa seg. Den urettferdige valgordninga vart avskaffa, men det la ingen demper på kampviljen hos dem som var hardest ramma av krisa: landarbeiderne. Dette, sammen med skrekken for å være med å splitte partiet gjorde at Sparbu Arbeiderparti i mai 1921 gjorde helomvending og godkjente innmeldinga i den kommunistiske internasjonalen.

Men det var fleire som kunne gjøre helomvending. I 1923 meldte Det Norske Arbeiderparti seg ut av Komintern, noe som nettopp førte til splittelse ved at Norges Kommunistiske Parti vart stifta. Vognmanssønnen fra Steinkjer, Olav Scheflo, ble redaktør av avisa til partiet, og Sverre Støstad, husmannssønnen og anleggsarbeideren fra Kvam, vart formann.

Men arbeiderpartiet i Sparbu kom ikke til å følge de to profilerte sosialistlederne fra nabokommunene. De vendte tilbake til den møysommelige demokratiske praksisen de alltid hadde fulgt (det gjorde forresten både Scheflo og Støstad også, i 1928), og i 1935 vant de kommunevalget og ordføreren. Diktaturet var ikke lenger noen reell trussel fra venstresida.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur