onsdag, 01.12.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Nasjonalsosialisme?

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Steinkjeravisa "Nord-Trøndelag". Foto: Foreningen Gamle Steinkjer

”Nasjonalisme” er i dag et ord mange ikke syns klinger bra, men de radikale politikerne fra Nord-Trøndelag ved forrige hundreårskifte så seg sjøl som nasjonsbyggere og nasjonalister. Gjennom stemmerettsutvidelse, sosiale reformer, utdanning for alle og modernisering skulle nasjonen bli et sted der alle fant en meningsfull plass. Unionen med Sverige var noe som sto i veien, og den ble fjerna under folkelig jubel.

Krisene fra 20-talet gjorde slutt på enigheta. På bygdene følte bøndene maktstillingen trua, delvis av arbeiderrørslas frammarsj, men vel så mye av det de oppfatta som venstrepartiets svik mot deres økonomiske interesser. I 1921 stilte Landmannsforbundet (seinere Bondepartiet) stortingsvalglister i opposisjon mot Venstre og fikk stor oppslutning i fylket vårt. I kommuner som Snåsa, Beitstad, Stod og Sparbu fikk det nye partiet over 40% av stemmene. Trua på modernisering og framsteg var svekka. Mange begynte å sjå moderniseringa av samfunnet som noe negativt, og ville gripe tilbake til gamle nasjonale verdier båret av bondeklassen. Et uttrykk for dette finner en i et leserinnlegg i steinkjeravisa ”Nord-Trøndelag”, hvor det heter at

den klasse som uten store lader har vernet om gammel kultur … skal redde oss ut av katastrofen …Og makter vi ikke denne oppgave, vil det bli andre folkeslag, andre raser som tar ledelsen i menneskehetens kulturvandring på jorden. Også vor kultur er i fare…Og smittekilden stinker i de større byene.

Bondepartiet vart aldri antidemokratisk, men fordi de nå mista det økonomiske og politiske lederskapet var det mange bønder som vendte seg mot demokratiet. ”Bygdefolkets krisehjelp” hadde mange sympatisører på Innherred også, og i 1933 kunne en lese dette i avisa deres:

Hvis ikke partipolitikken og parlamentarismen er i stand til å løse knuten, kommer utviklingen til å gå utenom folkestyret… Folk kommer til å kreve ”den sterke mann” som kan hogge den gordiske knuten over.

Verken bondepartiavisene i fylket eller den ene konservative avisa (Nordre Trondhjems amtstidende i Levanger) reagerte negativt da Hitler tok over makta i Tyskland i 1933. Samme år stifta Vidkun Quisling Nasjonal samling og gikk til valg, men valget vart en fiasko, og partiet fikk ikke fotfeste. Tidene ble bedre. Trusselen mot demokratiet fra de ekstrem-nasjonalistiske kreftene visna. Eller gjorde de det?

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur