Neste

Endringene kommer

Jekter ved bryggene i elveløpet på Nordsia. Foto fra Aage Langhammer.

Tidlig på 1800-tallet begynte teknologiske nyvinninger å gjøre mulig for folk å ha økende kontakt med omverdenen utenfor egen grend eller bygd. Folk etterspurte muligheten for forutsigbar transport av varer og tjenester.

Tidligere tiders trafikk få fjordene med jakter, jækter, og mindre fartøy var avhengig av vær og vind. Byturer på en eller to uker var ikke uvanlig - folk måtte ta tida til hjelp.

I 1836 hadde Steinkjær havn det første besøket av en dampbåt. Det var engelske ”Georg Canning”. Den var solgt fra et engelsk rederi og var på tur til Arkhangelsk. På turen mot nord gjorde den en stopp i Trondheim, og noen velstående herrer fra Trondheim leide båten for en lysttur til Steinkjer.

Det fortelles at en strandsitter (husmann) på Hustadlandet som fikk se denne farkosten da den kom i full damp innover fjorden, ble livredd og sprang inn til kone og barn og sa at djevelen selv var på ferde på fjorden. Han hadde hørt at ”styggen” kunne opptre i mange former, og han var overbevist om at dette var ”styggen” selv, sort som han var og omtullet av røyk. Lite kunne vel han vite at det var framtiden han fikk et glimt av.

Riktig nok ble ”Georg Canning” sittende fast i fjæra utenfor Steinkjer. Det var for grunt inn elva til at den kunne komme inn til kai - men dampbåtene skulle vise seg å bli selve symbolet på ei ny tid. Med fast dampskipsforbindelse nådde man fram og tilbake til faste tider. Ferske varer kunne føres til torgs med dampskipene og handelen økte. Nærtilførselen var den første gren på handelsnettet som ble modernisert. Overskuddet ga grunnlag for videre eksport og behov for større regelmessig fjernkontakt.