Neste

Hvem drev handel i gamle dager?

Innherredsjekta Pauline under seil. Jektene sto for mye av varetransporten langs kysten og inne i fjordene. Mye av lasten var korn, fisk og trelast. Til marknaden ble losset mye tørrfisk og sild i Levanger. Foto: Harald Duklæt.

Gjennom historiebøkene kan vi få inntrykk av at det bare var kjøpmennene og handverkerne i byene som drev handel. Under merkantilismen som rådde på 15-1600-tallet hadde borgerne i byene enerett på handel i store områder rundt byene, og mange kjøpmenn hadde oppkjøpere som kjøpte opp fisk ute i fiskeværa. Disse oppkjøperne ble kalt uteliggere. Dette monopolet ble etter hvert oppheva da liberalismen slo i gjennom i siste halvdel av 1700-tallet, og utover 1800-tallet dukka det opp butikker på bygdene.

Trass i at byene hadde handelsmonopol, ble det drevet mye handel ute i bygdene av ulike andre grupper. For det første kom utenlandske oppkjøpere av fisk og trelast til norske kystbygder med båtene sine. De kom særlig fra Nederland, Tyskland, England og Russland. For det andre ble noe handel drevet av norske og utenlandske omreisende kramkarer, som solgte det de bar med seg. For det tredje var det noen som drev oppkjøp av dyr og drev store dyreflokker til andre landsdeler eller til byer og solgte dyra der. Det ble, for eksempel, drevet fedrifter fra flatbygdene ved Trondheimsfjorden til Røros, og det ble ført store hesteflokker fra Innherred til Jemtland. Den fjerde og, kanskje, viktigste formen for handel i eldre tid, var marknadshandelen.