Neste

Gjenrydding og nyrydding

Hammeren i Beitstad er trulig en av de få nye gårdene på 1600-tallet. Legg merke til smia et stykke borte fra de andre husa. Foto i privat eie.

Fra 1520 kjenner vi den første skattelista for Trøndelag og store deler landet ellers. I denne lista er det oppført ca. 190 gårder (navnegårder) og ca. 250 gårdsbruk i Steinkjer. Så få har det ikke vært seinere noen gang. Det var folketapet etter svartedauden som førte til så få gårder.

Men kanskje var gjenryddinga alt i gang i 1520, i alle fall gikk det få år før flere gårder betalte skatt, f. eks. fans det ca. 25 flere gårdsbruk i Stod prestegjeld (Stod, Kvam og Egge) i slutten av 1540-åra enn i 1520. Og gjenryddinga fortsatte i åra framover, sjøl om det ikke gikk like fort i alle år. Omkring 1660 fans det langt over dobbelt så mange gårdsbruk i Stod prestegjeld som i 1520 (ca. 75 mot ca. 180). Denne utviklinga er typisk for heile Inn-Trøndelag og storparten av landet ellers.

Omkring midten av 1600-tallet var nok storparten av jorda som var dyrka før svartedauden gjenrydda, dvs. rydda på nytt til åkerland. På den tida fans det også noen få nyryddinger, dvs. gårder og jord som ikke var rydda før svartedauden. Men det er vanskelig å skille dem ut i kildene. Eksempel på slike usikre nyryddinger kan være Hessevold i Stod, Hammeren i Beitstad og Meldal i Kvam.

En god del gårder var delt alt i middelalderen, og på 1600-tallet auka gårddelinga igjen. Det må vi oppfatte som et uttrykk for at folketallet gikk opp, mer jord måtte dyrkes for å mette flere munner. Likevel kunne ikke gårddelinga gå for langt, da vart gårdene for små og det vart for lite mat til familien på gården.